Skoletime i Konso-stammens landsby (2019)
Skoletime i Konso-stammens landsby. Selv om så å si alle barn begynner i barneskolen, fullfører ifølge UNICEF kun omtrent halvparten. Mange av barna som slutter står for eksempel ved de nasjonale bilveiene for å tigge om en penn eller litt såpe.

I Etiopia følger utdanningen et 6-2-4-system, hvor barneskolen varer i seks år, ungdomsskolen varer i 2 år og videregående opplæring består av fire år. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller sju år til de er 14 år. En svært høy andel av befolkningen er i skolepliktig alder eller yngre (om lag 40 prosent), mens om lag 20 prosent er mellom 15 og 24 år gamle (2022). Skoleåret begynner i september og slutter i juni eller tidlig juli. Skolesystemet administreres stort sett lokalt for å bedre imøtekomme lokale behov, skjønt at læreplanen er nasjonal. Landet bruker 4,5 prosent av sitt BNP på utdanning (2019).

Ifølge UNESCO har 51,8 prosent av befolkningen over 15 år lese- og skriveferdigheter (2017). Andelen er mye høyere blant ungdom (73 prosent blant 15- til 24-åringene) enn blant eldre (15 prosent blant dem som er 65 år gamle og eldre). Særlig blant den eldre befolkningen kan vesentlig flere menn enn kvinner lese og skrive (24 prosent mot 8 prosent).

Førskole

Det finnes få statlige tilbud for barn i barnehagealder, men det finnes en del private tiltak, for eksempel fra NGOs og religiøse organisasjoner. Antallet barn som besøker et førskoletilbud har vokst sterkt de siste årene fra 9 prosent i 2010 til 46 prosent (UNICEF). Det er først og fremst barn fra urbane og rike miljøer som kan få benytte seg av slike tilbud.

Grunnskole

Offisiell skolestartsalder er sju år. Barneskolen er i prinsippet gratis og obligatorisk. Det finnes noen private barneskoler med skolegebyrer, men disse utgjorde kun 7 prosent av skolene i 2012/2013. I 2021 var 85 prosent av alle barne- og ungdomsskoler statlige. De fleste ikke-statlige skoler befinner seg i hovedstaden Addis Abeba.

I de senere årene har Etiopia hatt en enorm fremgang med å tilby grunnutdanning. Mens kun 46 prosent av barnekullene begynte på skolen ved årtusenskiftet, har skolebesøket blitt så viktig at 106 prosent begynte i første klasse i 2021. Det vil si at også en del elever som ikke er sju år gamle, men vanligvis eldre, begynner i skolen. Denne veksten har kommet med en rekke utfordringer og har vært krevende å finansiere og kvalitetssikre. For eksempel har kun 30,8 prosent av barne- og ungdomsskolene tilgang til elektrisitet, og en gjennomsnittlig elev (1. til 8. trinn) har bare tilgang til fire lærebøker (2021). 34 prosent av barne- og ungdomsskolene har en radio, 14 prosent har en kassettspiller og 17 prosent en videospiller (2021) uten at det nødvendigvis sier noe om de fungerer. 40 prosent av skolene har tilgang til vann (2021).

På barnetrinnet undervises det i engelsk, morsmål og det nasjonale språket amharisk. Som undervisningsspråk brukes det blant annet oromo, somali, tigrinsk og minst 10 andre språk. Andre fag i første delen av barneskolen er matematikk, miljøvitenskap, kunst og kroppsøving. Engelsk blir undervisningsspråket mellom 5. og 8. trinn, avhengig av region, og forblir det eneste undervisningsspråket i videregående opplæring og på universitetet. Nye fag blir etter hvert Civics and Ethical Education (borgerfag og etikk), naturfag, samfunnsfag, visuelle kunst, musikk, senere også biologi, kjemi og fysikk.

Frafallet i barne- og ungdomsskolen er betydelig. Ifølge UNICEF fullfører 85 prosent av barna 5. trinn, 54 prosent 8. trinn. Samtidig lærer barna ofte ikke det de skal lære; 63 prosent av barna i de første fire trinnene mestrer ikke minimumslæringsmålene som er nødvendige for å få utbytte av senere utdanning. Jentene, særlig når de blir litt eldre, er mer utsatt for å avbryte skolebesøket enn guttene. Blant barna som ikke går i skolen, er 43 prosent gutter og 57 prosent jenter. Tradisjonelle kjønnsroller, mye husarbeid og lange skoleveier er blant hindrene for skolebesøket.

På slutten av 8. trinn må elevene bestå en avslutningseksamen som er forutsetning for besøket av 9. trinn. Hvis elevene ikke består eksamenen, må de gjenta det siste skoleåret før de kan avlegge eksamenen på nytt. Elever som står på eksamen, fortsetter vanligvis skolebesøket (gjelder for overgangen fra 8. til 9. trinn i det gamle systemet, 91,4 prosent, 2014).

Videregående opplæring

Ungdommene begynner i videregående når de er 15 år gamle. 9. og 10. trinn består av felles allmennfaglige fag, i 11. og 12. trinn har de valgmuligheter og følger enten en samfunnsfaglig eller en naturfaglig linje. På slutten av 12. trinn avlegger elevene en eksamen som er forutsetning for universitetsstudier.

89 prosent av skolene er statlige, de fleste ikke-statlige skolene (i forhold til statlige skoler) finnes i Addis Abeba og Dire Dawa (2021). En gjennomsnittlig elev i videregående har tilgang til åtte skolebøker fra 18 skolefag (2021). Mange videregående skoler har tilgang til elektrisitet (76 prosent i 2021). I 79,7 prosent av skolene finnes det datamaskiner, og 23,2 prosent av skolene har internettilgang (2021). Skolene har ellers ofte en fungerende bibliotek (88,2 prosent) og laboratorium for kjemi-, biologi- og fysikkundervisning (90 prosent). To tredjedeler av skolene har tilgang til vann (2021).

Etter 10. trinn kan elevene også besøke tekniske og yrkesfaglige skoler som besøkes av flere elever enn de siste to årene av videregående utdanning (45 prosent mot 30 til 35 prosent i 2013) og består av fem nivåer.

Det finnes i tillegg utdanningsprogrammer for voksne analfabeter mellom 15 og 60 år. Totalt fullførte 3 604 546 personer slike toårige programmer i løpet av de siste fem år (2021).

Høyere utdanning

Addis Ababa University
Addis Ababa University ble grunnlagt som University College of Addis Ababa i 1950 og er landets eldste og største institusjon for høyere utdanning. Universitetet har 47 610 studenter og 8 709 ansatte (2022).

Høyere utdanning tilbys ved en rekke fagskoler, høyskoler og universiteter. Landets eldste og største institusjon for høyere utdanning, Addis Ababa University, ble grunnlagt i Addis Abeba i 1950. Universitetet har 47 610 studenter og 8 709 ansatte (2022).

Fram til 1990-tallet fantes det kun to høyere utdanningsinstitusjoner i landet; ingen av dem var private. Deretter har systemet vokst veldig raskt, og Ethiopian Education Strategy Centre annonserte i 2015 at landet skulle ha 44 offentlige universiteter i 2020. I 2018 fantes det dessuten 32 offentlige lærerhøyskoler, noen andre offentlige høyskoler, for eksempel militærakademier, og 61 private høyskoler i landet.

Et akademisk år består av 36 uker, og er delt inn i semestre (oktober-februar, mars-juli). Bachelorprogrammer varer fra tre til fire år, mens mastergradsprogrammer varer vanligvis i to år, men kan også har kortere og lengre varighet.

Utdanningsinstitusjonene har forholdsvis lite frihet; utdanningsministeriet bestemmer for eksempel opptakskrav og læreplaner. I løpet av de siste årene har det blant annet vært regjeringens strategi å få 70 prosent av studentene til å velge naturvitenskapelige eller ingeniørsfag og 30 prosent til å velge humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Også private høyskoler og yrkesfaglige institusjoner underligger ministeriets tilsyn. De private høyskolene får vanligvis bare ta opp studentene som ikke har fått studieplass ved de offentlige universitetene.

Akademisk frihet er svært begrenset i Etiopia. I rapporten Education under Attack fra 2010 beskriver UNESCO omfattende brudd på menneskerettigheteri forhold til akademikere som er kritiske til styresmaktene. Konsekvensene er ofte at akademikerne forlater landet eller arbeider i andre sektorer enn universitetssektoren.

Det finnes få opplysninger om antall utenlandske studenter i Etiopia og antall etiopiske studenter i utlandet. Landets største universitet i Addis Abeba hadde for eksempel 120 utenlandske studenter i 2016. I 2017 studerte 6453 etiopiske studenter i utlandet, de fleste derav antageligvis takket stipendordninger. De mest populære landene for utenlandsstudier er Kina og USA, ellers drar studentene til en rekke land i Europa, Asia, Nord-Amerika og Afrika.

Etiopiske universiteter skårer tradisjonelt lavt på internasjonale rankinglister.

Ulikhet

Utdanningssystemet i landet er preget av store forskjeller. Barn i urbane miljøer har en vesentlig bedre tilgang til utdanning enn barn på landet. Mens for eksempel kun 6 prosent av barna i byene mellom 9 og 12 år ikke har besøkt en skole, har 24 prosent av barna på landet i den samme aldersklassen aldri vært i skolen (2016). Barn i byene fullfører med større sannsynlighet barneskolen enn barn på landet (79 prosent mot 39 prosent), ungdomsskolen (58 prosent mot 11 prosent) og videregående opplæring (41 prosent mot 5 prosent, 2016). De studerer også oftere (19 prosent mot 1 prosent, 2016).

Også de sosioøkonomiske forskjellene gjør seg tydelig bemerkbart; barn fra de rikeste familiene klarer seg vesentlig bedre enn barn fra de fattigste. Mens 7 prosent av barna mellom 9 og 12 år fra de rikeste familiene ikke går i skolen, er tallet med 39 prosent vesentlig høyere for barn fra de fattigste familiene. Barn fra de rikeste familiene har også bedre sjanser for å fullføre barneskolen (76 prosent mot 25 prosent), ungdomsskolen (55 prosent mot 4 prosent) og videregående opplæring (36 prosent mot 2 prosent) enn barn fra de fattigste familiene (2016). Barna fra de rikeste familiene studerer også oftere (16 prosent mot 0 prosent blant de fattigste, 2016).

Flyktninger og asylsøkere i Etiopia

Ifølge UNHCR befinner seg 874 239 flyktninger og asylsøkere i landet (2022). De fleste kommer fra Sør-Sudan, Somalia, Eritrea og Sudan. Å få tilgang til utdanning er for disse ingen selvfølge, av de sør-sudanske flyktningsbarna i skolealderen gikk kun 41 prosent i skolen (2021). Kun 42 prosent av lærerne deres hadde en profesjonell lærerutdannelse, og lærerne underviser i store klasserom (137 elever) der hver lærer er ansvarlig for 50 elever.

Situasjonen er nesten like vanskelig med tanke på flyktninger fra Somalia der kun 50,2 prosent av barna besøker skolen (2021) og hver lærer underviser henholdsvis 31 elever i førskolealderen og 46 elever i barneskolen. Klasseromstørrelsen er noe mindre og består av 89 elever.

Også flyktninger fra Eritrea, Sudan og andre land møter en rekke utfordringer med tanke på utdanningsmuligheter.

Historikk

Tradisjonelt var utdanning i Etiopia forankret i religiøse institusjoner som kirkeskoler og klostre og var kun tilgjengelig for en mannlig elite. Vestlig inspirert utdanning kom ikke til landet før på 1900-tallet og utviklet seg langsomt. I 1961 gikk for eksempel kun 3,3 prosent av barna i barneskolen.

Tidlig på 1900-tallet inviterte regjeringen utenlandske lærere og utdanningseksperter fra land som Frankrike og Egypt til landet for å bøte på mangelen på kvalifisert personal. Regjeringen åpnet også opp for etableringen av utenlandske privatskoler i landet. Etter andre verdenskrig ble innflytelsen fra Storbritannia og USA større og viktigere.

Under det marxistisk-leninistiske Derg-regimet ble utdanningssystemet påvirket av utdanningseksperter fra Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Utdanningen ble politisert og brukt til indoktrinering, samtidig som landet satset på en bekjempelse av analfabetismen, og elevtallene i barneskolene økte. På slutten av 1980-tallet besøkte 29 prosent av elevene i barneskolealder en skole. Derimot besøkte færre studenter høyere utdanningsinstitusjoner, pengene ble flyttet til militærbudsjettene, og mange akademikere forlot landet.

Fra 1991 har utdanningssystemet vokst raskt. Antallet barneskoler er for eksempel tredoblet mellom 1996 og 2014 fra 11 000 til 32 048, og elevtallet i barneskolen steg fra under tre millioner til mer enn 18 millioner. Utdanningssystemet var inntil nylig (2019) formet som en 8(4-4)-2-2-system med åtteårig barneskole (bestående av to deler), to år ungdomsskole og to år videregående skole.

Under store deler av 1900-tallet var Etiopia en av verdens mest vanskeligstilte land med tanke på utdanning takket være bevæpnete konflikter, hungersnød og humanitære kriser. Fruktbarhetsraten har vært svært høy; fram til midten av 1990-tallet fikk hver etiopisk kvinne mer enn sju barn, men tallene har gått ned de siste tiårene til 3,9 barn per kvinne (2022) og kommer til å synke til under tre barn i løpet av 2036 ifølge FNs prognoser. I vårt århundre har landet opplevd en enorm økonomisk vekst, noe som også har bidrått til bedre vilkår med tanke på utdanningsmuligheter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Milkias, Paulos og Kebede, Messay (redaktører, 2010): Education, Politics & Social Change in Ethiopia. Tsehai. Les boka i Internet Archive.
  • Molla, Tebeje (2018): Higher Education in Ethiopia. Structural Inequalities and Policy Responses. Springer.
  • Wagaw, Teshome G. (1979): Education in Ethiopia : Prospect and Retrospect. University of Michigan Press. Les boka i Internet Archive.
  • Woldeyes, Yirga, Gelas (2016): Native Colonialism: Education and the Economy of Violence Against Traditions in Ethiopia. Red Sea Press. Les boka i ResearchGate.
  • Yallew, Addisalem Tebikew (2020): Higher Education in Ethiopia: Recent Developments and Challenges. Les artikkelen i ResearchGate.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg