Esterházy (Eszterházy) von Galántha

Esterházy (Eszterházy) von Galántha, ungarsk adelsslekt og mediatisert fyrstehus, som første gang er nevnt 969, og hvis stamtavle kan følges fra 1238. Slekten fikk barontittel 1584, og fire linjer fikk grevetittel 1626. Til en av disse linjene hører general, greve Antal Esterházy (1676–1722), som ble stamfar for en fransk linje med navnet Esterházy-Hallewyl. Til en illegitim gren av denne linje hørte spionen Ferdinand Walsin Esterházy (1847–1923).

Greve Miklós Esterházy (1582–1645) ble besitter av grevskapet Forchtenstein i Burgenland, Østerrike, som i dag tilhører slektens familiestiftelse. Han ble stamfar til en grevelig linje og til den fyrstelige linje, grunnlagt av feltmarskalk Pál Esterhazy (1635–1713), som 1687 fikk tittelen Esterházy von Galantha. Han var farfar til diplomaten, fyrst Miklós József Esterházy (1714–90); i hans tid var Joseph Haydn kapellmester hos fyrstefamilien. Fyrst M. J. Esterházys sønnesønn, generalfelttøymester fyrst Miklós Esterházy (1765–1833), ble suveren fyrste 1804 da han ble forlenet med fyrstegrevskapet Edelstetten i Bayern. Dette lenet ble mediatisert 1815. Han var far til politikeren fyrst Pál Antal Esterházy (1786–1866).

Slekten var inntil 1944 Ungarns største godseierslekt, men godsene i Ungarn og Tsjekkoslovakia ble ekspropriert 1945, mens den daværende fyrst Esterhazy beholdt slottene i Eisenstadt og Forchtenstein med 400 000 daa jord, samt et palé i Wien. Dette rommer bl.a. de tradisjonelle vinifikasjonsanleggene, som behandler vinen fra slektens 16 000 daa store vingårder. Mange medlemmer av slektens grevelige linjer døde i østeuropeiske fangeleire etter den annen verdenskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.