Toscana
Toscana i Italia anses av mange for et kulturlandskap med en egen tidløs skjønnhet. Mange steder i Norge ønsker å markedsføre seg som "Nordens Toscana".
Lisens: CC BY 2.0
Fotografi av kyr med kalver på beite
Beite til husdyr er en form for kulturlandskap.
Fotografi av kyr med kalver på beite
Lisens: CC BY SA 3.0
Fotografi av store risåkre i den nordlige delen av Vietnam

Dyrking av ris skaper en særegen form for kulturlandskap.

Kulturlandskap er landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. Uttrykket er av generell karakter og omfatter både landsbygd, by- og industrilandskap.

Faktaboks

Uttale
kultˈurlandskap

Innenfor kulturminnefeltet skilles det gjerne mellom kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljø. Et kulturminne er spor etter menneskelig aktivitet, og oftest referert til som enkeltobjekt, mens kulturlandskap er landskap som – i større eller mindre grad – er påvirket av menneskers virksomhet. Kulturmiljø er et område der kulturminner inngår i en større sammenheng eller helhet.

Mellom kulturlandskap og naturlandskap finnes ingen helt skarpe grenser. Kulturlandskap omfatter områder med sterkt vekslende grad av menneskelig påvirkning; fra naturnære kulturlandskap med beitemark og utslåtter til fulldyrkede jordbrukslandskap og industrilandskap helt dominert av byggverk og teknologi.

I mange tilfeller gjenspeiler kulturlandskap en meget lang utviklingshistorie med kulturspor fra mange ulike epoker. Kulturlandskapet avhenger av naturvilkår, samfunnsforhold og historie, og danner en grunnstein i vår identitet og kulturarv. Eksempler på kulturlandskap i Europa er Italias terrasserte vinberg, beiteneSpanias høysletter, plantede hegn i Sør-England og frodige dalfører i Alpene.

Kulturlandskap i endring

Fotografi av gammelsetra i Grøvudalen i Sunndal kommune

Bilveger fører nå fram til de fleste setergrendene, og melka blir fraktet til meieri. Den gamle driftsmåten med kjerning og ysting på setrene er blitt mer sjelden.

Kulturlandskapet vil endres med menneskelig aktivitet og praksis. Menneskers immaterielle kulturarv som for eksempel reindrift, seterkultur og svedjebruk har påvirket kulturlandskapet vårt over tid. Nye kulturlandskap dannes, mens andre reduseres, eller forsvinner gradvis, og går tilbake til natur. Et eksempel på det siste er gjengroing av beitemark som følge av redusert seterdrift og beiting. Der slått, beiting, lauving, vedhogst og seterdrift tidligere har bidratt til åpne landskap, har moderne landbruksdrift med mindre beiting og høsting av fôr i utmark, i mange tilfeller ført til gjengroing. Når beite og annen utmarksbruk reduseres, vil landskapet gro igjen. En slik gjengroing vil ofte resultere i økt tilvekst av skog. Dette vil igjen ha konsekvenser for beitekvaliteten i utmark, biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelsene for de som ferdes i kulturlandskapet. For vern av beitemark som kulturlandskap har det vært gjort ulike forsøk, der blant annet bruk av geit har vist seg effektivt for å opprettholde og åpne denne typen kulturlandskap.

Det er mange eksempler på endringer som har betydning for vår opplevelse av kulturlandskapet i vår tid. Det kan være skiløypene som kjøres opp på fjellet om vinteren, nye vindmøller som plasseres ut i naturen, eller snauhogstfelt i skogen. Andre eksempler på kulturlandskap i endring vil være stier i skog og fjell, som har kommet og gått gjennom mange hundre år. Det som engang var viktige transportårer over fjellet, har ikke lenger noen funksjon, og gror dermed igjen. I andre tilfeller har turisttrafikk i fjellheimen i mange tilfeller bidratt til å opprettholde og i noen tilfeller etablere nye stier og ferdselsårer.

Kulturlandskap i Norge

Fotografi av engslått med rundballepressing på Jæren i Rogaland

Det er mange typer menneskelig aktivitet som har bidratt og bidrar til kulturlandskap i Norge. I fjellheimen finner vi for eksempel varder, stier og fangstgroper med røtter i eldre fangstkultur. Også seterkulturen har vært med å forme kulturlandskapet i fjellheimen. Ikke minst reindriften er et eksempel på hvordan menneskelig aktivitet har bidratt til å prege landskapet over tid.

Landbruket har også vært en viktig bidragsyter i å forme kulturlandskapet i Norge, gjennom seterkultur og landbruk. Norge er en nordlig utpost for dyrking av frukt og korn, og bare tre prosent av Norges landareal er oppdyrket. Noen av de mest fruktbare jordbruksbygdene finnes omkring Oslofjorden, i lavlandet Østafjells, i lavlandet i Telemark, i silur- og innsjøbygdene på Østlandet, på Jæren og i områder omkring Trondheimsfjorden. Dette preger kulturlandskapet i disse områdene.

Konflikter rundt endringer i kulturlandskapet

Fotografi av reinsdyr rundt vindmøllene på Storheia vindpark

Fosen-saken er et eksempel på konflikt omkring endringer av kulturlandskapet. I oktober 2021 konkluderte Høyesterett med at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamers rett til utøvelse av kultur etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett sa ikke hva som konkret skulle skje med vindkraftanleggene, og de fortsatte å være i drift.

Fotografi av reinsdyr rundt vindmøllene på Storheia vindpark
Av /NTB.

Det finnes mange eksempler på at endringer i kulturlandskapet kan være en kilde til konflikt. Det kan for eksempel være konflikter rundt bruk, rettigheter eller landskapsopplevelsen. Et eksempel på konflikter fra nyere tid er protestene mot vindmølleparken som ble satt opp på Fosen, satt i ordinær drift fra 2021. Den samiske befolkningen som forvalter en mange hundre år gammel reindriftstradisjon i dette området, mener at vindmølleparken ødelegger for deres bruk av kulturlandskapet, og krever tilbakeføring av beitelandskapet.

I nyere tid har konflikter rundt kulturlandskap har ført til en rekke store protester og aksjoner, som for eksempel Altasaken og Mardøla-aksjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg