Eskimo-mønster

Annichen Sibbern var en ung og dyktig designer med sterke interesser for norsk kultur og samarbeid mellom husflid, kunst og håndverk. I hennes samtid var interessen for Grønland sterk. Filmen Eskimo i 1930 var en dansk-norsk samproduksjon og den første norske svart-hvitt-filmen med tale. Filmens heltinne var inuit og bar den tradisjonsrike festdrakten med perleknytting rundt bryst, nakke og ermene samt en kant av sort selskinn rundt halsen. Inspirert av perledekoren skapte hun et av den norske strikkehistoriens viktigste mønstre.

Selv beskriver hun dette i et notat trolig skrevet i høsten 1930 slik: «Jeg grep ideen og komponerte en genser til oss selv over det samme motiv. En typisk damegenser, med den mørke linning rundt hals og håndledd som er så flatterende, et strikket skulderstykke, som en bred krave, men ellers ganske enkel. Det er nettopp det plagg vi skal ha, hva enten til sport eller annet bruk, sommer som vinter, i tynne og tykke kvaliteter.» Hun lanserte Eskimo-genseren, både for håndstrikking og maskinstrikking, i 1930. Den skulle produseres for salg av P. Christensens Trikotasjefabrikk i Drammen. Genseren ble utstilt av Foreningen Brukskunst og på Prydkunst-utstillingen hos Kunstnerforbundet i 1930, og man tror at det var meningen at selve den mønstrede rundsalen skulle strikkes for hånd.

Eskimo ble vist i Tidens tegn i 1930 og i Urd, men var ikke med i Annichen Sibberns viktigste bok Norske strikkemønstre i 1929, men derimot i boken Strikkeoppskrifter fra 1931, utgitt i flere opplag. Mønsteret ble også gitt ut som løst strikkemønster for håndstrikk under navnet Grønlænderkofte med hvitt som hovedfarge og rød og blå dekor. Den er svært lik oppskriften fra 1931, men der omtales fargene som bunnfarge, mørk farge og «en frisk farge». De tre fargene strikkes i enkelte partier av mønsteret samtidig, og mønsteret har delvis lange trådsprang og er dermed vanskelig å strikke pent. Dette mønsteret er, som de andre versjoner av Sibberns Eskimo strikket ovenfra og ned med bruk av rundpinne. Oppskriften ble i 1956 trykket i det islandske ukebladet Melkorku 3 og kalt Grænlenzk peysa, også denne oppskriften var i rødt, hvitt og blått. En enklere versjon av mønsteret, også kalt Eskimo, finnes blant annet i den engelske oversettelsen av Sibberns bok, Norwegian Knitting Designs fra 1965. Her brukes bare to farger, sort og hvitt.

Etter andre verdenskrig ble et nytt Eskimo-mønster utviklet i nye varianter designet av den unge dyktige designeren og håndstrikkprodusenten Unn Søiland. Eskimo var den første oppskriften hun solgte til Sandnes Uldvarefabrik i 1952, senere laget hun også en versjon for barn. Hun hadde tidligere solgt et mønster som lignet til en engelsk garnfabrikk, da hun arbeidet som modell i London. Dette mønsteret var raglanfelt, men ble videreutviklet til Eskimo. Søiland har fortalt at hun så et bilde av den danske dronning Ingrid med døtrene i eskimo-drakter og trodde de var strikket. Dermed fikk hun ideen om fellinger og fem sterke farger. Hun stilte for første og siste gang som modell på egen oppskrift, som raskt ble en stor suksess, og fikk garnfabrikken til å utvikle et spennende nytt kamgarn, Peer Gynt, med spesielle farger for hennes produksjon. Hun designet også mange andre rundsalede gensere som lignet på Eskimo, blant annet barnemodellen Gro og Frisk, også kalt Finnmark.

Søilands Eskimo-mønster fikk stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. Samtidig ble Annichen Sibberns bok gitt ut på nytt flere ganger både på norsk og engelsk.

Det finnes mange mønstre som har likhetstrekk med Eskimo, slik som Blå skimmer fra 1947, designet av Anna-Lisa Mannheim for Bohus Sticking. Den har også rundstrikket mønsterkrage, men er mer detaljert og virker å være mer inspirert av tradisjonelt vev-mønster enn inuittenes perlekrager. Senere kom Blå skimmer med en modell som ligner mer på Unn Søilands Eskimo, denne ble produsert frem til 1969.

Bruken av rundfelte gensere på Island startet på 1950-tallet. På den tiden var Unn Søiland Dales Eskimo international mote, samtidig som også Annichen Sibberns mønster ble trykket på islandsk. Den islandske genseren strikkes nesten alltid i naturfarger og i grovt, tykt garn, ofte uspunnet plategarn, forgarn.

• Annichen Sibbern Bøhn
• Unn Søiland Dale
• strikkingens historie

• Birte Sandvik 2013: Designeren Unn Søyland Dales strikkehistorie. I Museumsbuletninen nr 74.
• Segelcke 1994: To rette og en vrang. Unn Søiland Dale – designerliv og strikkeoppskrifter,1994
• Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson 2018: Norsk Strikkehistorire. Vormedal forlag.
• Vigdis Yran Dale 2014 Marius Inspirasjon. Norsk strikkehistorikk 6o oppskrifter
• Kringstad, Sidsel Bøhn og Annichen Bøhn Kassel 2009 Kulturarven 47 s.47-48)
• Oxxal, Astrid 2003 Et norsk strikkemønster fra Grønland. Kunst og kultur, Årg. 86, nr 3 s.158-171
• Kringstad, Sidsel Bøhn og Annichen Bøhn Kassel 2009 Kvinnen bakom boken. Kulturarven 47 s.47-48)
• Oxxal, Astrid 2003 Et norsk strikkemønster fra Grønland. Kunst og kultur, Årg. 86, nr 3 s.158-171
• Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson 2019: Annichen Sibbern Bøhn: Gjorde strikkingen norsk. Wenche Roald og Annichen Sibbern Bøhn 2019 Inspirerende norske strikkemønstre. Font forlag.
• Roald, Wenche og Annichen Sibbern Bøhn 2019: Inspirerende norske strikkemønstre. Font forlag.