Esaias Tegnér

Anon. Begrenset gjenbruk

Esaias Tegnér, svensk dikter, dosent i estetikk i Lund 1805, professor i gresk 1812, presteviet samme år, biskop i Växjö 1824, medlem av Svenska Akademien fra 1818. Fremfor noen annen regnes Tegnér som Sveriges nasjonalskald. Etter en rekke reflekterende og elegiske læredikt og oder i 1700-tallsstil fant Tegnér sin egen form, under innflytelse fra Kant og Schiller, i politiske, pasifistiske dikt som Nelson och Pitt, England och Frankrike (begge 1806), og i Det eviga (trykt 1810), en bekjennelse til det sannes, det godes og det skjønnes uforgjengelige makter, med grunnlag i platonsk idealisme. For det patriotiske diktet Svea (1811, trykt 1817 etter omarbeidelse) fikk Tegnér Svenska Akademiens store pris. For Götiska förbundets tidsskrift Iduna skrev han 1812–13 romantisk pregede dikt som Skidbladner, Flyttfoglarne, Skaldens morgonpsalm og Sång till solen, som alle preges av Goethes og Oehlenschlägers kunstsyn, og som delvis bygger på norrøne motiver. Napoleon hylles i Hjelten (1813) og Den vaknade örnen (1815); Nore (1814) går inn for en sammenslåing av de nordiske riker.

Imidlertid tar han avstand fra romantikerne som han beskyldte for metafysisk dunkelhet og politisk reaksjonære anskuelser. I Tal vid jubelfesten 1817 og i Epilog vid magisterpromotionen i Lund 1820 formulerte han sitt program om en syntese mellom klassisisme og romantikk, mellom tanke og følelse, en humanisme og kulturell idealisme som omfattet troen på religiøse, vitenskapelige og kunstneriske verdier. Ut fra dette syn skrev han sine store episke dikt: heksameteridyllen Nattvardsbarnen (1820), den heroiserende versfortellingen Axel (1822), og fremfor alt den norrøne romansesyklusen Frithiofs Saga (1820–25), et i dag ufrivillig komisk verk som gav ham enorm popularitet, og som ble oversatt til en rekke språk. Midt i den eksepsjonelle suksess inntrådte en dyptgående psykisk krise som han fant veltalende uttrykk for i diktet Mjältsjukan (1825). Etter bispeutnevnelsen 1824 viet han seg til sitt embete og til arbeid i riksdagen.

Politisk utviklet Tegnér seg i konservativ retning. Hans Samlade dikter utgis fra 1964 av Tegnérsamfundet. Også som brevskriver er Tegnér en klassiker i svensk litteratur. En kommentert utgave av hans brev i 11 bd. ble utgitt 1953–76. Et utvalg i 2 bd. utkom 1982.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.