Esaias Tegnér

Faktaboks

Esaias Tegnér
uttale:
teŋnˈɛr
født:
13. november 1782, Värmland
død:
2. november 1846, Växjö

Esaias Tegnér

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Esaias Tegnér var en svensk dikter, dosent i estetikk i Lund fra 1805 og professor i gresk fra 1812. Han ble presteviet i 1812 og var biskop i Växjö fra 1824 og medlem av Svenska Akademien fra 1818.

Fremfor noen annen regnes Tegnér som Sveriges nasjonaldikter. Etter en rekke reflekterende og elegiske læredikt og oder i 1700-tallsstil fant Tegnér sin egen form under innflytelse fra Immanuel Kant og Friedrich Schiller. Denne viser seg i politiske, pasifistiske dikt som «Nelson och Pitt» (1806),«England och Frankrike» (1806), og i «Det eviga» (1810), en bekjennelse til det sannes, det godes og det skjønnes evigvarende makter, med grunnlag i platonsk idealisme. For det patriotiske diktet Svea (1811, trykt 1817 etter omarbeidelse) fikk Tegnér Svenska Akademiens store pris. For Götiska förbundets tidsskrift Iduna skrev han i 1812–13 romantisk pregede dikt som «Skidbladner», «Flyttfoglarne», «Skaldens morgonpsalm» og «Sång till solen», som alle preges av Johann Wolfgang von Goethes og Adam Oehlenschlägers kunstsyn, og som delvis bygger på norrøne motiver. Napoleon 1 Bonaparte hylles i diktene «Hjelten» (1813) og «Den vaknade örnen» (1815), og «Nore» (1814) går inn for en sammenslåing av de nordiske landene.

Tegnér tok avstand fra romantikerne som han beskyldte for metafysisk uklarhet og politisk reaksjonære meninger. I «Tal vid jubelfesten 1817» og i «Epilog vid magisterpromotionen i Lund 1820» formulerte han sitt program om en syntese mellom klassisisme og romantikk, mellom tanke og følelse, en humanisme og kulturell idealisme som omfattet troen på religiøse, vitenskapelige og kunstneriske verdier. Ut fra dette synet skrev han sine store episke dikt: idyllen Nattvardsbarnen (1820) på heksameter, den heroiserende versfortellingen Axel (1822), og fremfor alt den norrøne romansesyklusen Frithiofs Saga (1820–25), et i dag ufrivillig komisk verk som gav ham enorm popularitet, og som ble oversatt til en rekke språk. Midt i den eksepsjonelle suksess inntrådte en dyptgående psykisk krise som han fant veltalende uttrykk for i diktet Mjältsjukan (1825). Etter bispeutnevnelsen i 1824 viet han seg til sitt embete og til arbeid i riksdagen.

Politisk utviklet Tegnér seg i konservativ retning. Hans Samlade dikter utgis fra 1964 av Tegnérsamfundet. Også som brevskriver er Tegnér en klassiker i svensk litteratur. En kommentert utgave av hans brev i 11 bind ble utgitt i 1953–76. Et utvalg i 2 bind utkom 1982.

Utvalgte verk

  • Nattvardsbarnen (1820)
  • Frithiofs Saga (1820–25)
  • Axel (1822)
  • Smärre samlade dikter af Esaias Tegnér (1828)
  • Tal vid särskilta tillfällen (1831–42)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Böök, Fredrik. (1946). Esaias Tegnér: en levnadsteckning. Stockholm: Bonniers
  • Jansson, Göte. (1948). Tegnér och politiken 1815–1840. Uppsala: Almqvist & Wiksells
  • Palmborg, Nils (redaktør). (1958). Esaias Tegnér sedd av sina samtida. Lund: Gleerup
  • Törnqvist, Ulla (redaktør). (1996). Möten med Tegnér. Lund: Tegnérsamfunnet
  • Ullén, Marian (redaktør). (1996). Under det höga valvet: en Tegnérbok. Stockholm: Norstedts
  • Werin, Algot. (1974). Tegnér 1. Lund: Dictum
  • Werin, Algot. (1976). Tegnér 2. Lund: Dictum
  • Vinge, Louise (redaktør). (2003). Tegnér och retoriken. Åstorp: Rhetor Förlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg