Ernst Ullring

Ullring gikk ut fra Sjøkrigsskolen i 1916, etter å ha studert artilleri, torpedo og miner, og ble få år senere sjef på en motortorpedobåt. Ullring videreutdannet seg ved Statens gymnastikkskole og var i syv år marinens idrettsleder. Han tjenestegjorde på flere fartøy som skipssjef, samt en del administrative stillinger på land. Det var i denne perioden han oppfant et apparat kalt Ullrings peileskive, brukt til navigasjon, som i mange tiår ble brukt i Sjøforsvaret.

I september 1939 ble jageren Sleipner, med Ullring som kaptein, satt til nøytralitetsvakt. Da tyskerne invaderte seilte skipet til Romsdalsfjorden for å forsvare denne. Dette forsvaret ble særlig viktig i den perioden kongen og regjeringen Nygaardsvold oppholdt seg i området. Sleipner ble igjen og igjen angrepet av tyske fly, men holdt stand. Da kongen og regjeringen hadde rømt førte Ullring skipet til Shetland. For denne aksjonen ble han tildelt krigskorset med sverd.

Ullring tjenestegjorde deretter som kaptein på skipet Fridtjof Nansen, som patruljerte Grønlandskysten, og ble deretter utnevnt sjef for marinens styrker på Island. I 1942 blir han så utnevnt militærguvernør på Svalbard og ledet ilandsettingen og opprettelsen av en garnison der. Han holdt denne stillingen frem til 1943, før han ble overført til London og deretter til den britiske marine. Han tilbrakte resten av krigen i konvoieskorte over Atlanterhavet.

Ved krigens slutt fortsatte Ullring i Sjøforsvaret, og ble særlig kjent for sin innsats i å renske opp kysten for tyske miner. Han ble i 1946 Sjøforsvarets mineinspektør, og fra 1952 sjef for marinens minevesen.

• Sjøforsvaret
• Norsk forsvarshistorie