Ernst Sejersted Selmer

Ernst Sejersted Selmer var en norsk matematiker som leverte betydningsfulle arbeider om diofantiske ligninger og om matematisk kryptografi. Selmer står bak algoritmen som brukes for å beregne kontrollsifrene i norske fødselsnummer.

Selmers arbeid om lineær rekursjon og binære skiftregistre var viktig for utviklingen av kodeteori og av kryptoalgoritmer som ble brukt av Forsvaret på 1960- og 1970-tallet. «Linear recurrence relations over finite fields» fra 1966 regnes som Selmers mest innflytelsesrike arbeid. På 1970- og 1980-tallet arbeidet han hovedsakelig med additiv tallteori.

Gjennom Selmers arbeid med diofantiske ligninger ved et vårsemester i 1949 i Cambridge hos den kjente tallteoretikeren Louis Joel Mordell ble det avdekket bestemte matematiske strukturer som senere fikk navnet Selmer-grupper. Disse matematiske gruppene inngikk i den britiske matematikeren Sir Andrew Wiles’ endelige bevis for Fermats siste sats i 1994.

Selmer ble lektor ved Universitetet i Oslo i 1946 og dr.philos. i 1952. Han var professor ved Universitetet i Bergen fra 1957 til 1987 og seniorstipendiat samme sted til 1990.

I 2003 etablerte Universitet i Bergen Selmersenteret som er ledende på kodeteori og kryptografi på den internasjonale forskningsarenaen.

Som student ved Universitetet i Oslo under andre verdenskrig var Selmer involvert i kryptering av hemmelige meldinger for motstandsbevegelsen. Han flyktet til Sverige høsten 1943 rett før Gestapo stengte universitetet og arresterte de mannlige studentene. I Stockholm fikk Selmer videre opplæring i kryptografi, og ble deretter sendt til London, der han fikk ansvaret for vedlikehold av krypteringsmaskinene som ble brukt av de norske eksilmyndighetene.

I 1946 ble Selmer i all hemmelighet ansatt som den første sivile kryptografikonsulenten i Chifferavdelingen i Forsvarets Overkommando. Selmer var instrumentell i oppbyggingen av en moderne kryptotjeneste i Forsvaret i etterkrigstiden og ga viktige bidrag til utviklingen av kryptoalgoritmer og kryptosystemer brukt av Norge og NATO.

Under et opphold ved Institute for Advanced Study i Princeton i 1950 til 1952 ble Selmer involvert i byggingen av en av datidens kraftigste computere, John von Neumann-maskinen. Senere konstruerte Selmer logikken i computeren Burroughs 205, som på slutten av 1950-tallet var en av de viktigste konkurrentene til IBMs maskiner. Selmer var medlem av Rådet for elektronisk databehandling i staten fra opprettelsen i 1961 til 1973.

Selmer var redaktør (formelt redaksjonssekretær) for Nordisk Matematisk Tidsskrift fra 1954 til 1979. Han var prodekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen fra 1960 til 1966 og dekanus fra 1966 til 1968. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1983 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin vitenskapelige fortjeneste og for sin innsats for utviklingen av elektronisk databehandling i Norge.

Ernst Sejersted Selmer var sønn av Ernst W. Selmer.