Ernst Bloch

Ernst Bloch av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Ernst Bloch var en tysk filosof innenfor den marxistiske tradisjon, men med klart personlig særpreg. Han var professor i filosofi i Leipzig i 1949–57. I Deutsche Zeitschrift für Philosophie som Bloch redigerte fra 1953, gav han uttrykk for kritiske meninger som vakte partiets mishag. Dette førte til at han i 1957 ble stemplet som revisjonist av partiledelsen og tvunget til å ta avskjed. I 1961 slo han seg ned i Vest-Tyskland, hvor han ble gjesteprofessor ved universitetet i Tübingen.

Typisk marxistiske kategorier som dialektisk materiell prosess, utopi, etcetera utleder Bloch fra grunnkategorien ennå-ikke (Noch-Nicht). Senere blir han talsmann for en «håpets filosofi» som skal utfylle marxismens virkelighetssyn.

I tillegg til Blochs hovedverk Das Prinzip Hoffnung (3 bd., 1954–57) kan nevnes Geist der Utopie (1918), Zur Ontologie des Noch-Nicht-Seins (1961) og Naturrecht und menschliche Würde (1961).

På norsk foreligger en samling tekster ved Trond Berg Eriksen: På spor av virkeligheten (1972).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.