Ernst Haeckel

Ernst Haeckel var en tysk biolog. Han var egentlig utdannet som lege, men studerte senere zoologi, spesielt havets dyreliv, og var professor i zoologi i Jena 1862–1909. Haeckel sluttet seg til Darwins lære og kjempet for den hele sitt liv, og utgav en lang rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige skrifter.

Haeckels hovedverk er Generelle Morphologie (1866). Her hevdet han at de laveste organismene, «monerer», oppstod ved en slags «krystallisasjonsprosess» av uorganiske stoffer. Monerer er kjerneløse protoplasmaklumper, og fra dem utviklet alle de andre organismene seg. Disse delte han i tre hovedgrupper: protister (encellede), planter og dyr.

I samme verk oppstilte han den berømte biogenetiske grunnlov. Haeckel fremhevet også menneskenes nære forbindelse med dyreriket og mente at både utviklingslæren og seleksjonsteorien er fullt ut berettigede teorier, tilstrekkelig bevist av kjensgjerningene. Til slutt behandlet Haeckel organismens forhold til hele naturen, «kosmos».

I et senere verk, Über die Entstehung und den Stammbaum des Menschengeschlechts (1868), behandlet Haeckel mer inngående menneskenes avstamning, og stilte opp menneskenes stamtre.

Haeckel fremskyndet i vesentlig grad utviklingslærens gjennombrudd.