Forsiden til rapporten Nunca más av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Ernesto Sabato, argentinsk fysiker, essayist, billedkunstner og romanforfatter. Sabato er blant Argentinas mest berømte og vel ansette forfattere, kjent for sin karakteristiske svarte humor og en eksistensialisme som ofte tangerer pessimisme. I Norge er han mest kjent for romanen Tunnelen (El túnel, 1948), den eneste av hans verker som foreligger i norsk oversettelse.

Ernesto Sabato ble født av italienske foreldre i Rojas, Argentina, som den tiende av 11 søsken. Som voksen studerte han fysikk og matematikk ved universitetet i La Plata, hvor han avla sin doktorgrad i 1938. Et forskningsstipend brakte ham først til Curie-laboratoriet i Paris i 1938 og deretter til Michigan Institute of Technology (MIT) i USA i 1939. Bare få år senere brøt Sabato imidlertid fullstendig med sitt arbeid som fysiker. Dette bruddet forklarte han siden som resultatet av en eksistensialistisk eller moralsk krise, en uro over vitenskapens tilsynelatende mangel på etisk redelighet og ansvarlighet. 

Sabato ble etter hvert en viktig stemme innenfor Argentinas skriftlige offentlighet. I 1983 ble han utnevnt av den daværende presidenten Raúl Alfonsín til overhode for kommisjonen CONADEP, hvis mandat var å granske dødsfallene og forsvinningene under den såkalte «skitne krigen» 1976–83. Kommisjonens arbeid resulterte i en rapport med tittelen Nunca más (Aldri mer), som med tiden har fått tilnavnet Informe Sabato eller Sabato-rapporten. Rapporten presenterte bevis for at minst 8 961 personer ble bortført og drept under regimet, og la grunnlaget for en rettsprosess der junta-lederne ble dømt for brudd på menneskerettighetene.

Da Sabato ga opp sin forskerkarriere innen fysikk på 1940-tallet begynte han å jobbe med litteratur i mange kanaler. I en årrekke var han fast kritiker i Argentina-avisen La Nación, og han begynte også å skrive for litteraturtidsskriftet Sur, hvor han ble kjent med forfattere som Jorge Luis Borges og Adolfo Bioy Casares. Til tross for sitt produktive virke som oversetter, kritiker og essayist, utga han kun tre romaner: El túnel (1948, oversatt til norsk som Tunnelen), Sobre héroes y tumbas (1961, oversatt til dansk som Helte og grave) og Abaddón el exterminador (1974). Romanene behandler den samme tematikken som gjennomsyrer Sabatos forfatterskap for øvrig: dehumaniseringen av mennesket i en verden preget av kapitalisme, hyperrasjonell tenkning og en vitenskap som har løpt løpsk. 

Det eksistensialistiske alvoret som motiverte Sabato som forfatter, ga seg utslag i en mørk litteratur kjennetegnet av pessimisme, kynisme, ironi og galgenhumor. I Tunnelen (1948) møter vi den nevrotiske og antisosiale maleren Juan Pablo, som har tatt livet av sin elskerinne María Iribarne, og skriver fra en celle i fengselet. I forholdet til María plages Juan Pablo av en skremmende, irrasjonell sjalusi, som også til tider fremstår komisk. Han ønsker å eie henne fullstendig – å være hundre prosent sikker på at hun elsker ham – men får aldri avkrevd henne noe kjærlighetsløfte han blir fornøyd med. Juan Pablos skriftemål er intenst og ubehagelig, men ofte også ufrivillig komisk. Den mørke komikken bidrar til romanens ubehagelige atmosfære; ved å le blir også leseren medskyldig i Juan Pablos kynisme.

Da Sabato studerte fysikk i Paris på 1930-tallet, kom han i kontakt med surrealistene, og dette skulle vise seg å bli en viktig innflytelse. Surrealistenes vektlegging av det underbevisste, det irrasjonelle, av driftene, følelsene og drømmene, sto i sterk kontrast til den rasjonelle fysikken Sabato studerte, med sitt fokus på den ytre verden. Personene til Sabato skildres innenfra, med dyp psykologisk innsikt. De plages av irrasjonelle tanker og følelser, de er ofte hjelpeløse tilskuere til sine egne handlinger, og drømmer mørke og symbolmettede drømmer. 

Dette tankegodset traff en nerve i Sabatos samtid, også utenfor Argentinas landegrenser. Europeiske forfattere som Albert Camus, Jean-Paul Sartre, Thomas Mann og Witold Gombrowicz leste, oversatte og kommenterte Sabatos romaner, og lovpriste ham som en stor eksistensialistisk tenker. I Sør-Amerika regnes Sobre héroes y tumbas som Sabatos desidert viktigste verk og en av kontinentets beste romaner. I den engelskspråklige verden er kanskje Tunnelen mer kjent – den er også den eneste av Sabatos utgivelser som foreligger på norsk. I 1984 ble han tildelt den spanskspråklige litteraturens høyeste utmerkelse, den svært prestisjefulle prisen Premio Miguel de Cervantes

  • El túnel. Buenos Aires, 1948. Norsk utgave: Tunnelen. Oversatt av Leif Sletsjøe. Oslo, 1979. 
  • Sobre héroes y tumbas. Buenos Aires, 1961. Dansk utgave: Helte og grave. Oversatt av Merete Knudsen. København, 1968 
  • Abaddón el exterminador. Buenos Aires, 1974
  • Uno y el universo. Buenos Aires, 1945
  • Hombres y engranajes. Buenos Aires, 1951
  • Nunca más: informe de la Comisión Nacional sobre la Desaparición de Personas (CONADEP). Buenos Aires, 1985
  • Drevon, Fredrik. Publisert 10.06.2003. ”Kjenn! Kjenn!Vinduet. Oslo. 
  • Spangen, Inger Catherine. 1975. Ernesto Sabato: Sobre héroes y tumbas. En analyse. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.