Ernesto Cardenal

Ernesto Cardenal studerte litteratur og teologi og har vært aktiv både som dikter og som politisk aktivist fra ung alder. I 1954 deltok han i et mislykket opprør mot Somoza-diktaturet, og flyktet til USA.

I løpet av eksilperioden bodde han i et trappistkloster i Kentucky, USA. Her ble forfatteren og munken Thomas Merton en stor inspirasjon for Cardenal. Merton viste i sitt virke at det går å kombinere kallet som prest med kallet som poet. Cardenal flyttet videre til Mexico, hvor han publiserte sine første verker Epigramas og Hora 0 (Nulltimen) i 1960.

I 1964 returnerte Cardenal til Nicaragua hvor han var med på å stifte et retreat-senter og kollektiv for bønder på Solentinameøyene i Nicaraguasjøen. Da senteret ble ødelagt av Somozas nasjonalgarde i 1977, dro han på nytt i eksil og ble i utlandet frem til revolusjonen i 1979. Da han kom han tilbake til Nicaragua var han en av de mest profilerte talsmennene for sandinistbevelsen, og han ble Nicaraguas første kulturminister (1979–1988).

Cardenal forlot FSLN i 1994 i protest mot den autoritære retningen Daniel Ortega tok i partiet, men han insisterte på at han beholdt sine venstreradikale overbevisninger intakt. I 2004 skrev selvbiografien La revolución perdida hvor han forklarte årsakene til bruddet.

Cardenal har gjennom hele karrieren kombinert rollene som prest, poet og politisk aktivist, og Cardenal var på 1970- og 1980-tallet en av Latin-Amerikas mest profilerte frigjøringsteologer. Han mente at poesien – som all kunst – er tett knyttet til politikken, og det samme gjelder religionen. Han har brukt poesien for å avsløre urett – som han mener først og fremst skyldes det kapitalistiske systemet – og for å forkynne at Guds rike er nær. Han omskrev ofte klassiske tekster (for eksempel Bibelen eller latinske forfattere) for å kaste lys over dagens sosiale og politiske situasjon.

Cardenal har utgitt en rekke diktsamlinger, hvorav de mest kjente er:

• Hora 0 (1960)
• Salmos (1964)
• Oración por Marilyn Monroe y otros poemas (1965)
• El estrecho dudoso (1966)
• Homenaje a los indios americanos (1969)
• Cántico cósmico (1989)
• Vida perdida (1994)

Blant prosaverkene kan hans meditasjoner over det kristne liv i Vida en el amor (1970) og hans positive omtale av resultatene av Castros revolusjon i En Cuba (1972) nevnes. Cardenals forfatterskap har hatt sterk innflytelse på nyere latinamerikanske diktere og blant annet Roberto Bolaño har skrevet en hyllest til presten og poeten Cardenal.

Et utvalg er kommet i norsk oversettelse under tittelen Nulltimen (1974), likeså Evangeliet frå Latin-Amerika: Bønder frå Solentiname målar og fortel (1985). En plate med hans dikt til musikk av Leo Brouwer kom ut på norsk 1986.

• Nicaraguas litteratur
• Nicaraguas historie
• FSLN – Frente Sandinista de la Liberación Nacional