Ernest Ansermet

Ansermet kom fra byen Vevey ved Genfersjøen. Han utdannet seg opprinnelig innenfor matematikk, og underviste en tid i dette faget ved universitetet i Lausanne.

Ansermet debuterte som dirigent på Casino i Montreux i 1912. I 1915–1923 var han dirigent for Sergej Djagilevs berømte dansekompani Ballets Russes i Paris, og her ble han kjent med Claude Debussy og Maurice Ravel. Senere hadde han samtaler med Igor Stravinskij, som fikk ham interessert i russisk musikk.

I 1918 grunnla Ansermet Orchestre de la Suisse Romande, et symfoniorkester for det franskspråklige Sveits som til å begynne med bestod av drøyt 50 musikere. Orkesteret ble etablert med konsertserier både i Genève og Lausanne, og turnerte etter hvert over hele verden. Ansermet var orkesterets sjefdirigent og kunstneriske leder i 49 år, til han trakk seg tilbake i 1967.

På repertoaret satte han atskillig musikk av nyere franske, spanske og russiske komponister, som Debussy, Ravel, Chabrier, Fauré, Falla og Stravinskij. Ansermet fremmet også ledende komponister med sveitsisk bakgrunn, som Ernest Bloch, Arthur Honegger og Frank Martin.

I 1938 var Ansermet en av initiativtagerne til Lucerne Festival, hvor musikere fra Orchestre de la Suisse Romande var med på å danne festivalorkesteret.

Ansermet var parallelt en ettertraktet gjestedirigent ved ledende orkestre i Europa. Han gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) i februar 1935, mars 1936 og januar 1940 med blant annet musikk av franske komponister som Hector Berlioz, César Franck, Claude Debussy og Maurice Ravel på programmet, foruten musikk av Wolfgang Amadeus Mozart, Franz Schubert og Robert Schumann. I januar 1940 ledet han orkesteret i sanger av Christian Sinding med sopranen Soffi Schønning som solist.

Ansermet ledet Bergen Filharmoniske Orkester (daværende Musikkselskapet Harmoniens Orkester) i Beethovens 9. symfoni ved Festspillene i Bergen i 1963.

Ansermet komponerte orkesterverker og pianostykker. Hans orkesterarrangement av Debussys Six épigraphes antique, opprinnelig for firhendig klaver, har vært mye oppført.

Med sin dype forståelse for musikkutviklingen etter romantikken var Ansermet en fremragende tolker av samtidens musikk. De mange innspillingene han og orkesteret gjorde for plateselskapet Decca er et viktig stykke grammofon- og musikkhistorie.

Ansermet engasjerte seg i diskusjoner om ny musikk. Han skrev blant annet en artikkel om jazz allerede i 1918. Han markerte seg som en motstander av Arnold Schönbergs idéer om tolvtoneteknikken, og skrev boken Les fondement de la musique dans la conscience humaine (1961), hvor han argumenterte mot denne metodens gyldighet.

• Orchestre de la Suisse Romande
• musikk i Sveits