Ernest Ansermet

Faktaboks

Ernest Ansermet

Ernest Alexandre Ansermet

Uttale
ãsermˈe
Født
11. november 1883, Vevey, Sveits
Død
20. februar 1969, Genève, Sveits

Ernest Ansermet, sveitsisk dirigent, en av de store profilene i sin generasjon, gjorde en stor innsats for komponistene i samtiden.

Tidlig karriere

Ansermet underviste en tid i matematikk ved Universitetet i Lausanne. Han debuterte som dirigent på Casino i Montreux i 1912. I 1915–1923 var han dirigent for Sergej Djagilevs berømte dansekompani Ballets Russes i Paris, og her møtte han Claude Debussy og Maurice Ravel. Senere hadde han samtaler med Igor Stravinskij, som fikk ham interessert i russisk musikk.

Orchestre de la Suisse Romande

I 1918 grunnla Ansermet Orchestre de la Suisse Romande, som til å begynne med bestod av drøyt 50 musikere. Han var dette orkesterets sjefdirigent og kunstneriske leder i 49 år, til han trakk seg tilbake i 1967. Orkesteret etablerte seg i både Genève og Lausanne, og turnerte ellers over hele verden.

På repertoaret satte han atskillig musikk av nyere franske, spanske og russiske komponister, som Debussy, Ravel, Chabrier, Fauré, Falla og Stravinskij. Ansermet fremmet også ledende komponister med sveitsisk bakgrunn, som Ernest Bloch, Arthur Honegger og Frank Martin.

Ansermet komponerte også selv orkesterverker og pianostykker. Hans orkesterarrangement av Debussys Six épigraphes antique, opprinnelig for firhendig klaver, har vært mye oppført.

Med sin dype forståelse for musikkutviklingen etter romantikken var Ansermet en fremragende tolker av samtidens musikk. De mange innspillingene han og orkesteret gjorde for plateselskapet Decca er et viktig stykke grammofon- og musikkhistorie.

Festspill

I 1938 var Ansermet en av initiativtagerne til Lucerne Festival, hvor musikere fra Orchestre de la Suisse Romande var med på å danne festivalorkesteret. Ansermet gjestet ved flere av de ledende symfoniorkestrene. Han ledet Bergen Filharmoniske Orkester i Beethovens 9. symfoni ved Festspillene i Bergen i 1963.

Musikkskribent

Ansermet engasjerte seg i diskusjoner om ny musikk. Han skrev blant annet en artikkel om jazz allerede i 1918. Han var en motstander av Arnold Schönbergs idéer om tolvtoneteknikken, og skrev boken Les fondement de la musique dans la conscience humaine (1961) hvor han argumenterte mot denne metodens gyldighet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg