Erling Vidkunsson av Bjarkøy og Giske var en norsk ridder, riksråd og riksforstander (drottsete). Han var i sin tid Norges rikeste og fornemste mann. I tillegg til å være eier av Giske-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene, fikk han med sin hustru, Elin Toresdatter, datter til kansleren Tore Håkonsson, også store eiendommer på Østlandet.
Erling ble ridder i 1316 og fikk drottsetetittelen mens kong Magnus Eriksson var umyndig (1323–1332). I perioden 1324–1327 synes Erling også å ha fungert som kansler. Han organiserte forsvaret mot russernes angrep på Finnmark og sluttet freds- og grensetraktat med Novgorod i 1326. Erling var også delaktig i arbeidet med å utvikle kong Håkon 5s lovgivning mot tyskernes handelsovergrep, særlig i Bergen.
Rett etter at kong Magnus hadde tiltrådt som myndig konge, gjorde Erling, sammen med Jon og Sigurd Havtoressønner, opprør mot kongen fra Tunsberghus. Motivene er ukjente, men opprøret bunnet sannsynligvis i en konflikt om innflytelse på riksstyret. Opprørerne underkastet seg til slutt kongemakten, og Erling ser ikke ut til å ha gått åpent ut mot kongen senere.
I 1340-årene var Erling sysselmann på Sunnmøre. Etter den store manndauden (Svartedauden) gjorde han i 1350 en pilegrimsferd til Roma. På tilbakeveien ble han tatt til fange i England, men ble utløst av sin venn erkebiskop Olav.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.