Erlend Leirdal er autodidakt (selvlært) som kunstner. Han har arbeidet med trevirke hele livet og står svært nær arven fra tradisjonell norsk treskjæring. Det grodde trevirkets egenskaper er med på å bestemme utformingen av kunstverket. Derfra vokser ideene som blir til tredimensjonale verk. At treverk som levende materiale også endrer seg i møte med vær og vind, tar Leirdal med som en naturlig del av verket. Der det er nødvendig impregneres skulpturene for størst mulig holdbarhet. Han kan også legge inn utluftingsmuligheter i selve tre-objektet.
Erlend Leirdal bruker kniv, øks og motorsag, og bygger opp formen lag for lag, ofte i stort format. Han lar håndverket stå åpent og synlig, som del av historiefortellingen. Elementet av lek er ofte med, også i oppdrag for offentlige rom. I slike oppdrag er dialog med noen av de menneskene som skal oppleve verket og ta det i bruk, ekstra viktig.
På utstillinger er Leirdals kunstobjekter varierte og med forskjellige poetiske innganger til opplevelsen, både gjennom underfundige titler og selve utformingen, av og til tilført farge.
Arbeidene relateres ofte til kunstnerens egen tilhørighet og område. Leirdals naturengasjement kommer gjerne tydelig fram, for eksempel i verket Nokre av dei siste turane (2019), som omhandler vår tids fare for tap av natur, også ved omfattende bruk av inngripende teknologi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.