Eritreas utenrikspolitikk

Eritrea er en ny selvstendig stat i en av Afrikas strategisk sett viktigste og politisk og militært mest turbulente regioner: Afrikas horn. Allerede få år etter landets selvstendighet i 1993 ble det et anstrengt forhold til nabolandene, fremfor alt Etiopia og Sudan, men til dels også Djibouti og Jemen på den andre siden av Rødehavet; senere også Somalia.

Den eritreiske frigjøringsbevegelsen var alliert med de krefter som samtidig tok makten i Etiopia, men det nære forholdet mellom de to land ble gradvis svekket utover 1990-årene frem til krigen 1998–2000. Eritreiske myndigheter har understøttet militære opprørsgrupper i Etiopia, som ledd i bestrebelsene på å undergrave den etiopiske innflytelsen i regionen.

Også Sudan var en viktig støttespiller for EPLF under frigjøringskrigen, men forholdet mellom det selvstendige Eritrea og Sudan ble raskt anspent. Årsaken var angrep i Eritrea fra Eritrean Islamic Jihad fra 1993. Eritrea beskyldte Sudan for å trene militsen. Sudan anklaget på sin side den eritreiske regjering for å trene sudanske rebeller i baser i Eritrea. Eritrea brøt de diplomatiske forbindelser med Sudan 1995, og konflikten ble ytterligere tilspisset året etter, da Eritreas regjering 1996 overdro den sudanske ambassadebygningen i Asmara til den sudanske motstandsbevegelsen National Democratic Alliance (NDA).

I 1999 ble ambassaden levert tilbake til Sudans regjering, og diplomatiske forbindelser ble gjenopprettet. Under krigen mellom Eritrea og Etiopia styrket Sudan forbindelsen med Etiopia og lot eritreisk opposisjon operere i Sudan. Men de gjensidige beskyldningene fortsatte, blant annet med sudanske anklager i 2003 om at Eritrea støttet opprørerne i Darfur-provinsen. Forholdet mellom de to land er senere forbedret.

I 1995 utviklet det seg en alvorlig konflikt med Jemen vedrørende retten til øygruppen Hanish al-Kabir i Rødehavet. Etter mislykkede forhandlinger gikk eritreiske styrker til angrep på øyene i desember 1995, hvilket førte til kamper med jemenittiske styrker. Etter internasjonal megling måtte Eritrea i 1998 gi øyene tilbake til Jemen; Eritrea beholdt noen av de mindre øyene. Samme år ble de diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti brutt, blant annet fordi Eritrea mente at Djibouti støttet Etiopia i den eritreisk-etiopiske krigen. Samtidig beskyldte Djibouti Eritrea for å støtte den afar-dominerte opprørsbevegelsen i landet.

De diplomatiske forbindelsene ble gjenopprettet i 2000, men nye konflikter oppsto, særlig da Eritrea i 2008 etablerte militære befestninger ved grensen – på den djiboutiske siden – og tropper fra de to land støtte sammen. FNs sikkerhetsråd påla Eritrea 2009 å trekke seg ut og de to land å løse grensetvisten, men Eritrea etterkom ikke kravet. En våpenhvile avtale ble fremforhandlet av Qatar i 2010, som også plasserte fredsbevarende styrker langs grensen.

Til tross for den israelske støtten til Etiopia innledet den eritreiske regjering i 1992 kontakt med Israel. Dette bidrog i noen grad til å svekke forbindelsene med arabiske stater, men var en markering av Eritreas selvstendige utenrikspolitikk. Under grensekrigen ønsket Israel å opprettholde et godt forhold til begge parter. Eritrea opprettet også forbindelser til Libya. Det er i tillegg opprettet nære forbindelser med USA og flere andre land, deriblant de nordiske – selv om flere har redusert eller suspendert sin bistand til Eritrea som følge av manglende demokratisk utvikling.

Eritrea tilbød USA å benytte landet i kampen mot internasjonal terrorisme, og deltok i koalisjonsstyrkene i Irak. USA hadde en radarbase i Eritrea mens landet ennå tilhørte det etiopiske keiserdømmet, og så i 1990-årene på Eritrea som ledd i en strategisk akse fra Afrikas horn til det sentrale Afrika. Forholdet til USA er blitt svekket som følge av Eritreas støtte til opprørsstyrkene i Somalia, og brudd på FNs våpenboikott av Somalia. FN har også innført en våpenembargo mot Eritrea grunnet landets rolle i Somalia og konflikten med Djibouti.

Eritrea tilbød seg i 1991 å megle i borgerkrigen i Somalia, samt å sende en fredsbevarende styrke dit. Mens Etiopia har intervenert militært i Somalia, blant annet med støtte fra USA og AU, er Eritrea beskyldt for å undergrave forsøkene på å bilegge krigen i Somalia – også ved å støtte en somalisk milits som bekjemper den etiopisk-støttede somaliske overgangsregjeringen. Både Eritrea og Etiopia er beskyldt for å bryte FNs våpenembargo mot Somalia. Eritrea har sammen med andre land i regionen også deltatt i meglingsforsøk for å bilegge borgerkrigen i Sudan.

I 1992 forsøkte EPLF å bidra til å bilegge den voksende kløften mellom stridende grupper i Etiopia; senere støttet den eritreiske regjering ifølge etiopiske myndigheter motstandsgrupper fra oromo- og somalifolket. I 2004 beskyldte Etiopia, Sudan og Jemen Eritrea for å nøre opp under ustabilitet i regionen.

Krisen i Jemen fra 2014 bidro til å styrke Eritreas posisjon ettersom involverte parter så nytten av landets havner. Eritrea utrykte støtte til den saudi arabisk ledede koalisjonen, noe som igjen førte til signering av en sikkerhets-avtale mellom Eritrea, Saudi Arabia og de Forente Arabiske Emirater, samt til at de Forente Arabiske Emirater investerte tungt i å bygge opp havnen i Assab. Disse alliansene førte også til at Eritrea brøt samarbeid med Qatar (som ble skjøvet ut i kulden av Saudi Arabia i 2017), og i 2017 trakk Qatar ut alle sine fredsbevarende styrker fra grenseområdene mellom Eritrea og Djibouti.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg