Erik Scavenius

Faktaboks

Erik Scavenius

Erik Julius Christian Scavenius

uttale:
scavˈenius
født:
13. juni 1877, Klintholm på Møn, Danmark
død:
29. november 1962, Gentofte, Danmark
Av .

Erik Scavenius var en dansk politiker for Radikale Venstre. Han var Danmarks utenriksminister i periodene 1909–1910, 1913–1920 og 1940–1942, og statsminister i perioden 1942–1943.

Som leder av Danmarks utenrikspolitikk under første verdenskrig gikk Scavenius inn for streng nøytralitet. I årene 1924–1932 var han dansk sendemann i Stockholm.

Etter den tyske besettelsen av Danmark i 1940, under andre verdenskrig, ble Scavenius utenriksminister. I 1942 overtok han statsministerstillingen etter krav fra tysk side. Han holdt en utpreget samarbeidslinje overfor okkupasjonsmakten og undertegnet blant annet Antikominternpakten i 1941, men han klarte også med hell å avvise ytterliggående tyske krav i visse situasjoner. Etter folkereisningen 29. august 1943 opphørte ministeriet Scavenius å fungere. Rettsoppgjøret etter krigen gav som resultat at det ikke var grunnlag for å reise tiltale mot ham.

Scavenius utgav Dansk Udenrigspolitik under den første Verdenskrig (1959) og Forhandlingspolitiken under Besættelsen (1948).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg