Erik Rostbøll

Rostbøll vokste opp i Århus i Danmark, men bodde store deler av sitt voksne liv i Vestre Slidre i Valdres. Sammen med sin tredje kone, Kirsten Rostbøll, skapte han et hjem på setra Kvitsyn i Valdres, hvor de lot bygge en stavkirke på tunet, kalt Noahs ark. Stiftelsen «Landet som vi tror på», er opprettet i hans minne. Under andre verdenskrig jobbet han som kurer for motstandsbevegelsen og ble fengslet av Gestapo, men unnslapp og flyktet til Sverige. I ti år bodde han med konen og hennes datter i et kloster i England. Som prest har han jobbet både i Danmark, England og Norge.

Det litterære gjennombruddet kom med debutboka Og hanen galede anden gang (1953), som ga han rykte for å være ung og lovende på den danske forfatterscenen på 1950-tallet. Han skrev i alt 13 bøker, blant dem reiseskildringer fra Ungarn og India og en innføringsbok i buddhismen.

Hans andre bok, Lyset (1955), kretser om skyld- og trosproblemer, mens romanen Jeg går et andet sted hen (1974) handler om kjærligheten og døden. Når tiden er inde (2019), hans siste roman, har selvbiografiske trekk og forteller historien om Harald, en gutt fra Århus, før, under og etter besettelsen av Danmark, og møtet med hans livs kjærlighet, Esther.

Rostbøll var kjent som en god forteller. Rostbølls barnebarn, Tone Mygind Rostbøll, laget i 2016 en serie poetiske barnefilmer hvor en liten gutt reiser til oldefaren sin i den norske fjellheimen, hvor både Rostbøll og hans barnebarn, Tobias, medvirket. Min oldefars historier ble senere til bok.

• Danmarks litteratur

• Episode om Erik Rostbølls hjem i NRK-serien, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu (2014)
• Nekrolog av Terje Eklund i Aftenposten
• Nekrolog av Else Marie Nygaard i den danske avisen Kristeligt Dagblad
• Om Min oldefars historier på Dansk Filminstituts hjemmesider