Erik Lundberg, svensk kunsthistoriker og arkitekt. Doktorgrad i kunsthistorie med avhandlingen Herremannens Bostad i 1935. Professor i arkitekturhistorie ved Kungeliga Konsthögskolan 1946–61 (Akademiet). Spesiallærer ved Kungeliga Tekniska Högskolan i samme peridoe. Av hans mange arbeider på dette område kan nevnes Byggnadskonsten i Sverige (2 bd., 1940 og 1948) og det monumentale verk Arkitekturens formspråk (10 bd., 1945–61).

Lundberg var både en betydelig kunsthistoriker og restaureringsarkitekt. Han fikk sin grunnleggende utdanning i restaurering hos arkitekt Sigurd Curman, Svensk kulturminneverns mest betydningsfulle skikkelse i sin samtid og i ettertid. Tidlig på 1930-tallet arbeidet Lundberg for den svenske Riksantikvaren og var en svært betrodd arkitekt ved restaurering av historiske bygninger. Av større arbeider kan nevnes ledelsen av restaureringsarbeidene ved Malmöhus slott, 1928-1936. Han har stått for restaureringen av Västerås domkirke, av den vakre middelalderkirken i Härkeberga ved Enköping (1936) og 1600-tallskirken Kungsholm i Stockholm (1954-56).

Lundbergs restaureringsfilosofi var preget av modernismen. Det ekte og opprinnelige er derfor sentralt i hans prosjekter. Det kommer særlig til uttrykk når han restaurerer middelalderkirker hvor han i all hovedsak forsøker å fjerne alt som er nyere enn middelalder. Det har blant annet ført til at Lundberg tegnet svært mange nye kirkebenker ettersom menighetene i middelalderen ikke hadde benker og alle benker følgelige er nyere enn middelalderen. Arnstein Arnebergs restaurering av Akershus festning er en norsk parallell til denne restaureringsfilosofien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.