Erik Knudsen var en dansk forfatter og lærer. Han regnes som en av de fremste danske lyrikere etter andre verdenskrig.
Knudsen debuterte med diktsamlingen Dobbelte dage i 1945. I sine diktsamlinger, hvorav de betydeligste er Til en ukendt gud (1947), Blomsten og sværdet (1949), Minotaurus (1955) og Journal (1963), krever han engasjement i tidens aktuelle spørsmål, og opponerer både mot den tradisjonelle idylliserende poesien og mot den metafysiske spekulasjonslyrikken til dikterne i kretsen omkring tidsskriftet Heretica.
Knudsens senere diktsamlinger er Forsøg på at gå (1978), Digte siden sidst (1985), Ord fra Humlebæk (1986), Hjemme i labyrinten (1988) og Sand (1990). For øvrig skrev han fra og med 1960-årene politisk-satirisk dramatikk, for eksempel Frihed – det bedste guld (1961) og Roserne bryder ud (1981). Han utga også en rekke essaysamlinger, fra Galileis kikkert (1952) til Fred og socialisme (1983). I 1965 ble han tildelt Det Danske Akademis pris.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.