Erik Gustaf Geijer, svensk historiker, filosof, forfatter og komponist; fra 1817 professor i historie ved universitetet i Uppsala, 1824 medlem av Svenska akademien. I den berømte Minnen (1834) skildrer han sin lykkelige barndom og oppvekst. 1810 fikk Geijer Svenska akademiens store pris for sitt svar på prisoppgaven Vilka fördelar kunna vid människors moraliska uppfostran dragas av deras inbillningsgåva? Artikkelen var et angrep på opplysningstidens ensidige nyttefilosofi, og kom til å bli det viktigste estetiske programskrift for svensk romantikk. Geijers program inneholdt både konservative, nyhumanistiske og romantiske elementer, og var inspirert av filosofer som B. Höijer, I. Kant, F. W. Schelling og J.-J. Rousseau. Fra denne tiden utviklet Geijers forfatterskap seg i et vitenskapelig og et litterært spor. Hans viktigste historiske verker var Svea rikes häfder (1825), Svenska folkets historia (3 bd., 1832–36) og Konung Gustaf 3:s efterlemnade papper (3 bd., 1843–45). Som historiker betonte han verdien av kildekritisk forskning.

1838–39 brøt Geijer med sin tidligere konservative anskuelse og stod frem som liberal. Samtidig tok han avstand fra romantikken i litteraturen. Han ville la de politiske rettigheter også omfatte middel- og underklassen. Bak Geijers politiske omslag lå foruten hans religiøst motiverte likhetssyn også hans såkalte personlighetsfilosofi. Denne ble utviklet bl.a. i forelesningsserien Menniskans historia (1841–42, utg. posthumt 1856); fellesskapet stimulerer den individuelle personlighets og dermed samfunnets utvikling.

Som lyriker var han betydelig. Han utgav i samtiden Vikingen (1811), Den lilla kolargossen (1815) og Ord till Karl 12:s marsch vid Narva (1818). Han utgav også sammen med A. A. Afzelius Svenska folkvisor (4 bd., 1814–17) og salmer. Hans senere lyrikk er ofte skrevet som verbalt akkompagnement til hans musikalske komposisjoner. Flere av hans viktigste dikt, f.eks. Tonerna (1829), stammer fra denne tiden. Fra 1830- og 1840-årene stammer en rekke korte bekjennelsesdikt: Ensam i bräcklig farkost, Natthimmelen, Höstsädet, hvorav mange finnes i to sangsamlinger fra 1840–41. Som komponist oppnådde han popularitet i samtiden for sine sanger. Hans kammermusikalske verker er viktige bidrag til svensk musikkhistorie i første halvdel av 1800-tallet. Geijers Samlade skrifter ble utgitt i revidert utgave i 13 bind av J. Landquist 1923–31.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.