Erik Gustaf Geijer

Erik Gustaf Geijer av Ukjent/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Erik Gustaf Geijer var en svensk historiker, filosof, forfatter og komponist. Fra 1817 var han professor i historie ved universitetet i Uppsala, og fra 1824 var han medlem av Svenska akademien.

I den berømte Minnen (1834) skildrer Geijer sin lykkelige barndom og oppvekst. I 1810 fikk han Svenska akademiens store pris for sitt svar på prisoppgaven Vilka fördelar kunna vid människors moraliska uppfostran dragas av deras inbillningsgåva? Artikkelen var et angrep på opplysningstidens ensidige nyttefilosofi, og kom til å bli det viktigste estetiske programskrift for svensk romantikk. Geijers program inneholdt både konservative, nyhumanistiske og romantiske elementer, og var inspirert av filosofer som Benjamin Höijer, Immanuel Kant, Friedrich von Schelling og Jean-Jaques Rousseau. Fra denne tiden utviklet Geijers forfatterskap seg i et vitenskapelig og et litterært spor. Hans viktigste historiske verker var Svea rikes häfder (1825), Svenska folkets historia (3 bind, 1832–36) og Konung Gustaf 3:s efterlemnade papper (3 bind, 1843–45). Som historiker betonte han verdien av kildekritisk forskning.

I 1838–39 brøt Geijer med sin tidligere konservative anskuelse og stod frem som liberal. Samtidig tok han avstand fra romantikken i litteraturen. Han ville la politiske rettigheter også omfatte middel- og underklassen. Bak Geijers politiske omslag lå foruten hans religiøst motiverte likhetssyn også hans såkalte personlighetsfilosofi. Denne ble utviklet blant annet i forelesningsserien Menniskans historia (1841–42, utgitt posthumt i 1856); fellesskapet stimulerer den individuelle personlighets og dermed samfunnets utvikling.

Som lyriker var Geijer betydelig. Han utgav i samtiden Vikingen (1811), Den lilla kolargossen (1815) og Ord till Karl 12:s marsch vid Narva (1818). Han utgav også sammen med Arvid August Afzelius Svenska folkvisor (4 bind, 1814–17) og salmer. Hans senere lyrikk er ofte skrevet som verbalt akkompagnement til hans musikalske komposisjoner. Flere av hans viktigste dikt, for eksempel Tonerna (1829), stammer fra denne tiden. Fra 1830- og 1840-årene skrev han en rekke korte bekjennelsesdikt: Ensam i bräcklig farkost, Natthimmelen, Höstsädet, hvorav mange finnes i to sangsamlinger fra 1840–41.

Som komponist oppnådde han popularitet i samtiden for sine sanger. Hans kammermusikalske verker er viktige bidrag til svensk musikkhistorie i første halvdel av 1800-tallet. Geijers Samlade skrifter ble utgitt i revidert utgave i 13 bind av John Landquist i perioden 1923–31.

    • Att följa sin genius: tio studier om Erik Gustaf Geijer, 1982 (Geijerstudier, 6), isbn 91-7400-159-0, Finn boken
    • Blanck, Anton: Geijers götiska diktning, 1918, Finn boken
    • Hedwall, Lennart: Tonsättaren Erik Gustaf Geijer : en musikalisk biografi, 2001, isbn 91-7370-150-5, Finn boken
    • Hessler, Carl Arvid: Geijer som politiker, 1937–47, 2 b., Finn boken
    • Landquist, John: Geijer : en levnadsteckning, 1954, Finn boken
    • Lundahl, Anders: Erik Gustaf Geijer : filosofen, 1999, isbn 91-578-0310-2, Finn boken
    • Norberg, Elsa: Geijers väg från romantik till realism, 1944, Finn boken
    • Norlind, Tobias: Erik Gustaf Geijer som musiker, 1919, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.