Erik Glipping fremstilt på et maleri fra 1200-tallet.

Erik Glipping av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Erik Glipping var dansk konge fra 1259 til 1286. Han var sønn av Christoffer 1 og Margrete Sambarsdatter.  

Erik ble konge etter farens død, da han fortsatt var mindreårig. Hans mor styrte derfor for ham. Hun, og senere Erik, lå i strid med både adel og kirke. Særlig sterke var motsetningene mellom kongemakten og erkebiskop Jakob Erlandssøn. Erkebiskopen satte Erik i bann og lyste interdikt over Danmark. I 1282 ble Erik tvunget av adelen til å undertegne den første danske håndfestning, som blant annet påbød møte av Danehoffet hvert år. Dette gav adelen mer makt og kongen tilsvarende mindre.

På en jakttur i Jylland ble Erik myrdet under omstendigheter som aldri ble helt oppklart. Det mest sannsynlige er at mordet var rent politisk motivert, men folkeviser og 1800-talls-diktere som Ingemann, Oehlenschläger og Hauch har fremstilt mordet som adelsmannen marsk Stig Andersens hevn fordi kongen skulle ha krenket hans hustru. Ingen historisk kilde tyder på at dette er riktig. 

Eriks tilnavn, Glipping (i forvansket form Klipping), er et annet navn på Finderup, stedet hvor han ble myrdet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.