Erik 4 Plovpenning, sønn av Valdemar Sejr og dronning Berengaria, medkonge etter sin eldre halvbror Valdemars død 1232, enekonge ved farens død 1241. Gift med Jutta av Sachsen. Etterkommere: Christoffer av Danmark, Knut av Danmark, Sophie av Danmark, Jutta av Danmark, Agnes av Danmark, og Ingeborg av Danmark. Ingeborg ble gift med kong Magnus VI Håkonsson Lagabøter og ble dronning av Norge. Hun ble mor til kongene Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson

Erik forsøkte å styrke Danmark overfor naboene i sør, men hans planer ble hemmet av stadige stridigheter med Valdemar Sejrs øvrige ekte og uekte sønner, som alle satt i forleninger og ikke ville finne seg i Eriks overhøyhet. Særlig motstand fikk kongen fra sin bror hertug Abel av Sønderjylland, da han ville gjøre Danmarks gamle krav om Holstein gjeldene. Erik krevde militær hjelp av Abel for å gjennomføre dette. Men Abel, som var gift med grevinne Mechtilde og formynder for hennes brødre, nektet å alliere seg med sin bror.

Kongen kom også i konflikt med kirken da han krevde at bispene skulle innsette prester som var utpekt av landets konge. Senere kom han i konflikt med skattebetalerne, som lar han gå over i historien med tilnavnet Plovpenning, fordi han han la på skatt på hver eneste plog i riket. Plogskatten skulle dekke statskassens store utgifter under borgerkrigen.

1250 ble Erik Plovpenning tatt til fange av sin bror Abel etter et gjestebud i Slesvig. Kongen ble ført ut på sjøen, halshugd og senket i Slien. Hans død omgav ham med et visst martyrskjær, og selv om han aldri ble kanonisert, spilte han lenge en rolle som folkelig helgen. 1258 ble hans levninger overført til Sankt Bendts Kirke i Ringsted.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.