Erik 11 Eriksson var svensk konge fra 1222 til 1229. Erikskrönikan forteller at han oftest ble kalt Erik Läspe eller Erik Halte. Han var sønn av Erik 10 Knutsson.  

Erik Eriksson ble født etter farens død. Han ble konge i 1222, da den rivaliserende Sverker-ætten døde ut med Johan Sverkersson. I 1224 ble han kronet. Fem år senere dukket en ny tronkrever, Knut Långe, opp, og Erik måtte flykte til Danmark.

Etter Knut Långes død i 1234 vendte Erik hjem igjen, men han fikk liten reell makt. Jarlene Ulf Fase og senere Eriks svoger Birger Magnusson, begge av Folkunge-ætten, var de virkelige regentene.  

Erik døde barnløs, og kronen gikk til hans søstersønn Valdemar Birgersson.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.