Erik Solem var en norsk jurist.
Han ble høyesterettsadvokat i 1905. I perioden 1912–1927 var han sorenskriver flere steder. Han var konstituert professor i rettsvitenskap i 1931–1932. I 1938–1948 var Solem høyesterettsdommer. Under den tyske okkupasjonen deltok han meget aktivt i motstandsbevegelsen; fra 1944 var han medlem av Hjemmefrontens ledelse.
Solem deltok i utarbeidelsen av forslag til landssvikanordningen og anordningen om rettergangsmåten i landssviksaker. Etter frigjøringen påtok han seg det krevende vervet som lagmann i landssviksaker ved Eidsivating lagmannsrett og gjorde tjeneste til 1948. Han administrerte en rekke av de største straffesakene mot landssvikere og krigsforbrytere, blant annet mot Quisling.
Solem utgav blant annet Lappiske rettsstudier om samerett (1933), kommentarutgave av tinglysingsloven (sammen med Ole Fingalf Harbek, 1935), av landssvikanordningen (1945), av landssvikloven (1947) og Holberg som jurist (1947).
Redaktør av Tidsskrift for rettsvitenskap fra 1939 til 1949.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.