Erik Ottesen Rosenkrantz

Erik Ottesen Rosenkrantz var en dansk-norsk adelsmann, lensherre og dansk riksråd. Han var en av de mest betydningsfulle lensherrene i Norge i siste halvdel av 1500-tallet.

Rosenkrantz ble sannsynligvis født i Sønderjylland, men oppvokst i Brandenburg og gikk i tjeneste hos kurfyrsten av Sachsen. I 1547 arvet han farens norske jordegods og bosatte seg på Nesøya i Asker. Han skal ha møtt på hyllingsmøtet for Christian 3. og tronfølgeren Frederik (senere Fredrik 2.) i Oslo i 1548. Fra 1551 var Rosenkrantz bosatt i Danmark, der han ble en nær venn av kronprins Frederik.

Da Frederik 2. ble konge i 1559, ble Rosenkrantz dansk riksråd og lensherre på Bergenhus (1559–1568). 21. juli 1560 kom han til Bergen. Her fullførte han byggingen av Rosenkrantztårnet, et ledd i hans virksomhet for å få de hanseatiske kjøpmenn på Bryggen til å underkaste seg norsk lovgivning.

Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i området. Tiden som lensherre ble preget av den nordiske sjuårskrigen. Han satte opp en styrke på 4000 mann av bønder fra Nordhordland og Sunnhordland, og med denne styrken seilte han nordover i april 1564 sammen med Erik Munk og befridde Steinvikholm festning. I 1567 samlet han en ny styrke av bønder fra Vestlandet for å komme Akershus festning, som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var det stor motstand mot å gjøre krigstjeneste, og i 1568 sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Kommisjonens konklusjon er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed, som han fikk innvilget.

Etter 1568 var han igjen bosatt i Danmark der han var stiftslensmann i Odense med korte avbrudd til sin død.