Faktaboks

Erik Gustaf Geijer
Uttale
jˈɛiər
Født
12. januar 1783, Ransäter, Värmland, Sverige
Død
23. april 1847, Stockholm, Sverige
Erik Gustaf Geijer
Av /Olav Nyhus (fotograf).
Lisens: CC BY SA 3.0
Erik Gustaf Geijer

Erik Gustaf Geijer

Av /KF-arkiv ※.

Erik Gustaf Geijer var en svensk historiker, filosof, forfatter og komponist. Fra 1817 var han professor i historie ved universitetet i Uppsala, og fra 1824 var han medlem av Svenska akademien.

Filosof og historiker

I den berømte Minnen (1834) skildrer Geijer sin lykkelige barndom og oppvekst. I 1810 fikk han Svenska akademiens store pris for sitt svar på prisoppgaven Vilka fördelar kunna vid människors moraliska uppfostran dragas av deras inbillningsgåva? Artikkelen var et angrep på opplysningstidens ensidige nyttefilosofi, og kom til å bli det viktigste estetiske programskrift for svensk romantikk. Geijers program inneholdt både konservative, nyhumanistiske og romantiske elementer, og var inspirert av filosofer som Benjamin Höijer, Immanuel Kant, Friedrich von Schelling og Jean-Jacques Rousseau.

Fra denne tiden utviklet Geijers forfatterskap seg i et vitenskapelig og et litterært spor. Hans viktigste historiske verker var Svea rikes häfder (1825), Svenska folkets historia (3 bind, 1832–1836) og Konung Gustaf 3:s efterlemnade papper (3 bind, 1843–1845). Som historiker betonte han verdien av kildekritisk forskning.

I 1838–1839 brøt Geijer med sin tidligere konservative anskuelse og stod frem som liberal. Samtidig tok han avstand fra romantikken i litteraturen. Han ville la politiske rettigheter også omfatte middel- og underklassen. Bak Geijers politiske omslag lå foruten hans religiøst motiverte likhetssyn også hans såkalte personlighetsfilosofi. Denne ble utviklet blant annet i forelesningsserien Menniskans historia (1841–1842, utgitt posthumt i 1856); fellesskapet stimulerer den individuelle personlighets og dermed samfunnets utvikling.

Lyriker og komponist

Som lyriker var Geijer betydelig. Han utgav i samtiden Vikingen (1811), Den lilla kolargossen (1815) og Ord till Karl 12:s marsch vid Narva (1818). Han utgav også sammen med Arvid August Afzelius Svenska folkvisor (4 bind, 1814–17) og salmer. Hans senere lyrikk er ofte skrevet som verbalt akkompagnement til hans musikalske komposisjoner. Flere av hans viktigste dikt, for eksempel Tonerna (1829), stammer fra denne tiden. Fra 1830- og 1840-årene skrev han en rekke korte bekjennelsesdikt: Ensam i bräcklig farkost, Natthimmelen, Höstsädet, hvorav mange finnes i to sangsamlinger fra 1840–1841.

Som komponist oppnådde han popularitet i samtiden for sine sanger. Hans kammermusikalske verker er viktige bidrag til svensk musikkhistorie i første halvdel av 1800-tallet. Geijers Samlade skrifter ble utgitt i revidert utgave i 13 bind av John Landquist i perioden 1923–1931.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Att följa sin genius: tio studier om Erik Gustaf Geijer, 1982 (Geijerstudier, 6), isbn 91-7400-159-0
  • Blanck, Anton: Geijers götiska diktning, 1918
  • Hedwall, Lennart: Tonsättaren Erik Gustaf Geijer : en musikalisk biografi, 2001, isbn 91-7370-150-5
  • Hessler, Carl Arvid: Geijer som politiker, 1937–47, 2 b.
  • Landquist, John: Geijer : en levnadsteckning, 1954
  • Lundahl, Anders: Erik Gustaf Geijer : filosofen, 1999, isbn 91-578-0310-2
  • Norberg, Elsa: Geijers väg från romantik till realism, 1944
  • Norlind, Tobias: Erik Gustaf Geijer som musiker, 1919

Faktaboks

Erik Gustaf Geijer

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg