Eric Ball

Som barn ble Ball med i det lokale juniorkorpset til Frelsesarmeen på grunn av foreldrenes aktivitet og nære tilknytning til organisasjonen. Balls hovedinstrument i korpset var trombone. I likhet med andre familier i armeens tjeneste, ble familien Ball beordret å flytte fra sted til sted. I London arbeidet han i armeens musikkredaksjon fra han var 16 år. Etter hvert dirigerte han avdelingens musikkorps, Salvationists Publishing Supplies Band, og gjorde det til et av de aller beste bandene i Frelsesarmeen. Som 24-åring ble han i 1927 frelsesoffiser som sin mor og far.

Det redaksjonelle arbeidet i noteavdelingen var på Balls tid noe spesielt, siden utgitt musikk på Frelsesarmeens forlag skulle være religiøst forankret, og kun kunne benyttes av armeens medlemmer. Ball begynte å skrive selv, og utarbeidet seg etter hvert et repertoar på hundre større og mindre stykker skrevet bare for Frelsesarmeen.

Under andre verdenskrig forlot Ball Frelsesarmeen. Dette kom som et sjokk på mange. Bakgrunnen var at han hadde vist interesse for spiritisme. Det var ikke forenelig med Frelsesarmeens liv og lære. Han fant da ut at han kunne tjene til livets opphold ved å utnytte sine store kunnskaper om brassband, og snart var de beste korpsene i kontakt med ham. Brighouse and Rastrick var først ute med å kapre Ball som dirigent allerede i 1944.

Konkurransekulturen var spesielt viktig blant britiske brassband. I dagens Storbritannia arrangeres flere konkurranser for brassband, blant annet British Open, som har pågått siden 1853. I 1945 tok Ball med Brighouse and Rastrick fjerdeplass i det nasjonale mesterskapet National Brass Band Championship. I 1946 ble det førsteplass. Dette var en stor sak og det ble laget kinofilm av triumfreisen hjem fra London etter seieren. Ball opplevde flere seire som dirigent, blant annet som musikalsk leder for brassbandene C.W.S og Ransome and Marles.

Ball sluttet som aktiv dirigent etter dette, men fant snart et nytt marked som dommer i konkurranser og undervisning på musikksommerleirer i tillegg til komponeringen. Han var også i flere år involvert i The Cornwall Youth Brass Band. Hans lune, rolige vesen og store musikalske dyktighet (uten særlig mye formell utdannelse) gjorde ham avholdt i brassbandmiljøet.

I 1952 ble han redaktør for ukeavisen British Bandsman, og redaktør for utgivelsene i forlaget R. Smith & Co, begge posisjoner hadde han til 1967.

Parallelt med det redaksjonelle arbeidet i Frelsesarmeen var Ball dirigent for International Staff Band fra 1942 til 1944. Bandet fremførte Balls aller første komposisjon, «A Soldier's experience». I dette verket skal musikerne i brassbandet også synge i tillegg til å spille. På den tiden var Ball tjue år. Hans første utgitte stykke var en marsj, Hoist The Flag, som ble utgitt på forlag i 1922.

Balls sekulære produksjon teller omkring seksti komposisjoner, mange i stort format, og vel tretti arrangementer. Han har blitt kalt «Brassbandenes Mozart» og han skrev bare for brassband og kor. Essensen i Balls musikk omtales som velklingende og melodiøs, og er dermed populær både blant spillende og publikum. De fleste brassband i verden har ett eller flere stykker av Ball på repertoaret.

Balls mest kjente verker er den vakre Resurgam (1950), Festival Music (1956), Journey into Freedom (1967) og Sinfonietta (1976). Av hans arrangementer for brassband er Edward Elgars Enigma-variasjoner et spesielt godt eksempel på den høye kvaliteten på Balls arbeider.

• brassband
• korps
• musikk

• Brand, Violet and Geoffrey: Brass Bands in the 20th Century, 1979.
• Bainbridge, Cyril: Brass Triumphant, 1980.
• Mortimer, Harry: On Brass, 1981.