Eric Ball, britisk komponist, arrangør og dirigent, er blant de mest spilte brassband-komponister.

Foreldrene var aktive i Frelsesarmeen og det var naturlig at deres sønn begynte å spille i det lokale juniorkorpset. Eric Balls instrument var trombone. Han ble frelsesoffiser (1927), som sin mor og far, og som andre familier i armeens tjeneste, ble de beordret å flytte fra sted til sted. I London arbeidet han i armeens musikkredaksjon fra han var 16 år og dirigerte senere også avdelingens musikkorps, Salvationists Publishing Supplies Band, og gjorde det til et av de aller beste i Frelsesarmeen.

Arbeidet i noteavdelingen var på den tid noe spesielt, siden utgitt musikk på Frelsesarmeens forlag skulle ha en viss "forkynnende" karakter og bare var beregnet på armeens egne krefter. Ingen utenforstående kunne kjøpe notene deres, noe som i våre dager er lempet på. Eric Ball begynte å skrive selv og flittig som han var, ble det etterhvert ca 100 større og mindre stykker skrevet bare for Frelsesarmeen. Ball dirigerte også International Staff Band 1942-44. Stabskorpset, som er det ypperste av armeens kvalitets-brassband. De fremførte Balls første komposisjon for korpset "A Soldier's experience" hvor også musikerene skal synge. Da var Eric Ball tyve år. Hans første utgitte stykke var en marsj, Hoist The Flag, som kom i 1922. Hans beste stykke for Frelsesarmeen skal være King of Kings.

Under den annen verdenskrig forlot major Eric Ball armeen. Dette kom som et sjokk på mange. Bakgrunnen var at han hadde vist interesse for spiritisme. Det var ikke forenelig med Frelsesarmeens liv og lære. Han fant da ut at han kunne tjene til livets opphold ved å utnytte sine store kunnskaper om brassband, og snart var de beste korps i kontakt med ham. Viktig for britiske brassband, er konkurransene. Det finnes flere av dem; British Open har f.eks. pågått siden 1853. Brighouse and Ratrick var først ute med å kapre Eric som dirigent allerede i 1944. Etter en fjerdeplass i 1945 ble det førsteplass i 1946 i "the Nationals" - National Brass Band Championship. Dette var en stor sak og det ble laget kinofilm av triumfreisen hjem fra London etter seiren. Og han fikk flere seire; med C.W.S i British Open 1948 og Ransome and Marles i 1951 og i 1952 Nationals med C.W.S. Han dirigerte også City of Coventry Band.

Eric sluttet som aktiv dirigent etter dette, men fant snart et nytt "marked" som dommer i konkurranser og undervisning på musikksommerleirer i tillegg til komponeringen. Han var også i flere år involvert i The Cornwall Youth Brass Band. Hans lune, rolige vesen og store musikalske dyktighet (uten særlig mye formell utdannelse) gjorde ham til en avholdt gentleman i brassband miljøet.

I 1952 ble han redaktør for ukeavisen British Bandsman, og redaktør for utgivelsene i forlaget R. Smith & Co, begge posisjoner hadde han til 1967.

Eric Balls sekulære produksjon teller ca 60 komposjoner, mange i stort format, og vel 30 arrangementer. Han har blitt kalt "Brassbandenes Mozart" og han skrev bare for brassband og kor.

Det finnes knapt noe brassband i verden som ikke har et eller flere stykker av Eric Ball i arkivet - og bruker det.

Hans mest kjente verker er den vakre Resurgam (1950), Festival Music (1956), Journey into Freedom (1967) og Sinfonietta (1976). Av hans arrangementer for brassband er Edward Elgars Enigma-variasjoner et spesielt godt eksempel på den høye kvaliteten på Balls arbeider.

Brand, Violet and Geoffrey: Brass Bands in the 20th Century, 1979.

Bainbridge, Cyril: Brass Triumphant, 1980.

Mortimer, Harry: On Brass, 1981.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.