Roman av Aleksandr Solzjenitsyn, utgitt i Sovjetunionen i 1962. Boken unnslapp sensuren ved et heldig sammenfall av en rekke omstendigheter og Khrusjtsjovs direkte inngripen: Han hadde god bruk for et litterært bidrag til avstaliniseringen og kalte Solzjenitsyn «partiets sanne hjelper». Romanen ble en sensasjon. Lavmælt og nøkternt skildrer den en vanlig dag i leirfangens Ivan Denisovitsj’ liv. I sin fremstilling av leirlivet formidlet Solzjenitsyn sin egen konkrete totalitære erfaring utfra enkeltmenneskets perspektiv og ga slik fortellingen en autentisitet som sto i skarp kontrast til den offisielle sovjetlitteraturen og dens underliggende ideologi. Dette gjalt ikke bare leirtematikken som sådan, men også språk og fortellermåte, ikke minst den litterære stiliseringen av leirsjargongen, slik den kommer til uttrykk i bonde-soldaten Shukhovs fortellerstemme.

Romanen gjorde Solzjenitsyn verdensberømt. Den kom på norsk i 1963 og ble filmatisert i 1970 (Caspar Wrede).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.