Emilia Fogelklou var en svensk religionshistoriker, pedagog og forfatter. Hun var den første kvinnelige teologiske kandidaten i Sverige i 1909 og teologisk æresdoktor fra 1941 ved Uppsala universitet.
I sitt forfatterskap tok hun opp både gammel- og nytestamentlige emner, sosiologi, moderne psykologi og kvinnesak. I Birgitta (1919, ny utgave 1955) behandlet hun middelalderens fromhetsliv, og Kväkaren James Nayler (1929) handler om kvekersekten hun selv tilhørte. Boken om den hellige Birgitta, Bortom Birgitta (1941), kom ved sine tanker om matriarkatet sterkt til å påvirke Elin Wägners senere diktning. Minnesbilder och ärenden (1963) gir en oversikt over hennes vidtfavnende interesseområder.
Viktigst er kanskje memoarverket som skildret hennes ekteskap med oversetteren, geografen og mystikeren Arnold Norlind og hennes eget forhold til religionen: Arnold (1944), Barhuvad (1950) og Resfärdig (1954). Et utvalg brev ble gitt ut i 1979 av Gunnel Vallquist.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.