Emil Boleslav Lukáč

Faktaboks

Emil Boleslav Lukáč
Uttale
lˈuka:tʃ
Født
1. november 1900, Hodruša-Hámre, Slovakia (den gang Østerrike-Ungarn)
Død
14. september 1979, Bratislava, Slovakia (den gang Tsjekkoslovakia)

Artikkelstart

Emil Boleslav Lukáč var en slovakisk lyriker.

Lukáč var en av de sentrale figurene i mellomkrigstidens slovakiske litteratur, en kultivert språkkunstner med filosofisk dybde og europeisk vidsyn. Han debuterte med samlingen Spoveď (Bekjennelse, 1922), som var preget av innadvendt sensymbolistisk lyrikk med innslag av kristen mystisisme. Diktene kjennetegnes av dystre visjoner og fortvilelse, troens og lysets øyeblikk er sjeldne og dyrekjøpte. Dette pessimistiske grunnsynet videreutvikles blant annet i samlingene Dunaj a Seina (Donau og Seinen, 1925), Hymny k sláve Hosudarovej (Hymner til Herrens ære, 1926), Križovatky (Korsveier, 1929), Spev vlkov a iné básne (Ulvenes sang, 1929) og Elixír (Eliksir, 1934). Dikteren blir mer utadvendt i samlingene Moloch (Molok, 1938) og Bábel (Babel, 1944), som gir apokalyptiske skildringer av menneskeheten på randen av sammenbrudd. Her hører også diktkomposisjonen Stĺp hanby (Skammens søyle) med. Denne kunne imidlertid først komme ut i sin helhet i 1965, etter at Lukáč hadde vært svartelistet av det kommunistiske regimet i 17 år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg