Emil Boyson

Emil Boyson var en norsk forfatter og oversetter. Han hører til sin generasjons fremste lyrikere.

Boyson debuterte i 1920, med diktsamlingen Åpning til regnbuen. Denne ble utgitt under pseudonym, og Boyson tok i ettertid avstand fra denne utgivelsen. Den debuten han vedkjente seg, er prosaboken Sommertørst fra 1927. Allerede her åpenbarte han sin psykologiske fantasi og sin lidenskap for dialektisk tenkning. På samme linje ligger Yngre herre på besøk (1936), en fabel etter mønster av de engelske «Phantasies», skrevet i en egenartet, nøkternt-fantastisk stil; drøm og virkelighet griper inn i hverandre. I 1937 kom romanen Vandring mot havet. Men Boyson er først og fremst lyriker: Varsler og møter (1934), Tegn og tydning (1935), Gjemt i mørket (1939), kanskje Boysons betydeligste verk, og Sjelen og udyret (1946). Et nytt høydepunkt er samlingen Gjenkjennelse (1957), som fikk Kritikerprisen.

I Boysons dikt presses av og til inntrykk, tanker og følelser så tett sammen at resultatet kan bli noe tørt, men hans lavmælte inderlighet, enkle, men antydningsrike billedspråk, kresne ordvalg og hans undrende, sterkt reflekterte livsholdning gir ham en fremskutt plass blant sin generasjons norske lyrikere. En fyldig samling Utvalgte dikt kom i 1959. Boyson var også en fin oversetter av eldre og nyere fremmed lyrikk, i 1965 gav han ut Europeisk poesi i norsk gjendiktning.

Sammen med Asbjørn Aarnes har han utgitt antologiene Norsk poesi fra Henrik Wergeland til Nordahl Grieg (1961) og Fransk poesi. Fra Rolandssangen til våre dager (1963, forøkt utgave 1970).

Boyson mottok Doblougprisen i 1956 og Statens kunstnerlønn fra 1958.