Nezami Ganjavi

Nezami er særlig kjent for fem skrifter skrevet i masnavi-formen. Etter hans død ble det vanlig å omtale dem samlet under navnene Khamse (kvintetten) og Panj ganj (fem skatter).

Kvintetten består av følgende tekster:

• Makhzan ol-asrar (Mysterienes skattkammer). Dette er en samling fabler av moralsk og filosofisk innhold. Teksten er dedikert til Bahramshah, hersker over Erzenjan, og tar opp kongemakt og etikk.
• Khosrou og Shirin. Denne teksten rommer sagnet om kjærligheten mellom den sasanidiske kong Khosrou II Parviz (590–628) og den vakre prinsesse Shirin.
• Laili og Majnun. Teksten bygger på en gammel orientalsk variant av Romeo og Julie-motivet. Dette er en av Midtøstens store kjærlighetsfortellinger. Majnun betyr 'gal' og ble tilnavnet til personen Qeys som følge av hans kjærlighet til Laili.
• Haft peikar (De sju bildene). Som fortellingen om Khosrou og Shirin knytter også denne fortellingen seg til sagnstoff fra sassanidisk tid. Den handler om livet til kong Bahram-e Gur i romantisert form.
• Eskandarname (Aleksander-teksten). Dette er en islamsk versjon av Alexanderlegenden. Den har to deler: Sharafname (Ærens bok) forteller om Aleksander som verdenserobrer. I Eqbalname (Lykkens bok) assosieres Aleksander med profeten Dhul Qarnayn (omtalt i Koranen). En rekke greske (som Aristoteles, Thales, Platon, Sokrates) og indiske filosofer er omtalt og diskutert.

Tekstene er ansett å være krevende å lese på grunn av avanserte språklige virkemidler (ordspill, metaforer og så videre).

Selv om han er kjent for å ha unngått hoffet, er alle de fem tekstene skrevet på oppdrag for eller var dedikert til prinser.

Overlegen teknikk, sikker komposisjon og presist språk kombinert med idérikdom og fantasi, dyp religiøsitet og filosofisk dybde samt et samfunnskjennskap som ikke begrenser seg til overklassen, setter Nezami i en klasse for seg innenfor islamsk middelalderlitteratur.

Kvintetten drar veksler på en rekke tidligere verker som Ferdousis Shahname, Vis-o Ramin, Siasatname av Nezam ol-Molk og Hadiqat ol-haqiqa av Sana’i.

Hans versromaner, som er oversatt til alle europeiske hovedspråk, ble mønster for tallrike etterligninger i Iran, India, Sentral-Asia og Tyrkia.

Den første som skrev en kvintett over Nezamis lest, var Amir Khosrow Dehlavi (1253–1325), den mest kjente av Indias diktere i middelalderen som skrev på persisk. Khosrow brukte samme versemetrum som Nezami, og titlene han ga de fem delene, minner om de fem titlene i Nezamis khamse.

På 1800-tallet falt Kaukasia inn under russisk kontroll. Etter dannelsen av Sovjetunionen ble Nezami omtalt som en sovjetisk poet, og han ble også knyttet til den sovjetiske republikken Aserbajdsjans nasjonale identitet. Etter Sovjetunionens oppløsning ble Aserbajdsjan et land i 1991. Gandsja er blant landets største byer.

I dagens Aserbajdsjan har Nezami status som nasjonalpoet. Han omtales der som en aserbajdsjansk poet, og hans verker knyttes til den aserbajdsjanske litteraturhistorien. Han hedres med et mausoleum, avbildning på pengesedler, en metrostasjon er oppkalt etter ham og så videre. President Ilham Alijev har erklært 2021 som Nezami Ganjavi-året.

Den sovjetiske og i senere år aserbajdsjanske måten å knytte Nezami til en aserbajdsjansk litteraturhistorie og til en aserbajdsjansk nasjon avvises entydig som et falsum av akademiske fagmiljøer (se for eksempel Doostzadeh og Lornejad, 2012). Noen av argumentene er som følger:

• Han skrev på persisk, ikke aseri-tyrkisk.
• I hans samtid fantes det knapt litteratur skrevet på tyrkiske språk i regionen.
• Han har alltid vært oppfattet som en del av og naturlig skrevet seg inn i den persiske litteraturhistorien som en følge av hans inspirasjonskilder og virkningshistorie.
• Påstanden om at han har tilknytning til aserbajdsjansk litteraturhistorie, er relativt ny og synes klart politisk motivert.
• Gandsja lå ikke i et område som kaltes Aserbajdsjan i Nezamis samtid.
• Selv om man vet lite om hans liv, skal hans far ha vært fra byen Qom i Iran, og moren skal ha vært kurdisk.

Det aserbajdsjanske synet på hans litteratur og hans etniske og kulturelle bånd har ført til diplomatiske utspill fra både Iran og Aserbajdsjan.

• persisk litteratur
• sufisme
• gammel- og mellompersisk litteratur
• persisk språk
• Iran

• de Blois, Francois (1998). “Eskandar-nama of Nezami”. Artikkel i Encyclopædia Iranica, online edition, The Encyclopaedia Iranica Foundation.
• de Blois, Francois (2002). “Haft Peykar”. Artikkel i Encyclopædia Iranica, online edition, The Encyclopaedia Iranica Foundation.
• Doostzadeh, Ali og Lornejad, Siavhash (2012). On the Modern Politicization of the Persian Poet Nezami Ganjavi, Yerevan Series for Oriental Studies – Vol. 1.
• Hanaway, William L. (1998). “Eskandar-nama”. Artikkel i Encyclopædia Iranica, online edition, The Encyclopaedia Iranica Foundation.
• Orsatti, Paola (2006). “Khosrow o Shirin”. Artikkel i Encyclopædia Iranica, online edition, The Encyclopaedia Iranica Foundation.
• Parrello, Domenico (2000). “Khamsa of Nezami”. Artikkel i Encyclopædia Iranica, online edition, The Encyclopaedia Iranica Foundation.
• Seyed-Gohrab, A. A. (2009). “Leyli o Majnun”. Artikkel i Encyclopædia Iranica, online edition, The Encyclopaedia Iranica Foundation.

• de Bruijn, Johannes Thomas Pieter, red. (2008). General Introduction to Persian Literature. I.B.Tauris.
• Orsatti, Paula (2015). “Nationalistic Distortions and Modern Nationalism”, artikkel publisert i fagtidsskriftet Iranan Studies, 48:4, sidene 611-627. Association for Iranian Studies. Artikkelen ligger her (https://doi.org/10.1080/00210862.2014.903606) (betalingsmur).
• Talattof, Kamran (2012). Anmeldelse av boka “On the Modern Politicization of the Persian Poet Nezami Ganjavi” (se full referanse under Doostzadeh over). Publisert i fagtidsskriftet Iran and the Caucasus, 16:3, sidene 380-383, Brill.
• Thackston, Wheeler McIntosh (1994). “A Millennium of Classical Persian Poetry”, Ibex publishers.