Elskovsdrikken

Den hederlige bondegutten Nemorino er forelsket i den rike Adina, men våger ikke å fortelle henne det. Adina forteller historien om Tristan og Isolde og om elskovsdrikken som førte dem sammen. Adina klager over at det ikke lenger finnes en slik drikk som kan påvirke mennene.

Opp på scenen kommer en tropp med soldater under befal av sersjant Belcore. Han og Adina viser tydelig interesse for hverandre. Samtidig kommer kvakksalveren Dulcamara med sine «trylledrikker» som imidlertid ikke er annet enn billig vin. Nemorino drikker av vinen og blir nokså omgående beruset – samtidig også djervere. Soldatene gis ordre om å marsjere videre, mens sersjanten nærmest omgående vil gifte seg med Adina. Nemorino er for påseilet til å gjøre noe som helst for å forhindre giftermålet.

Nemorino lar seg verve til soldat i troppen og kjøper seg mer av Dulcamaras «trylledrikk» for pengene han fikk da han ble ansatt som soldat. Påvirket av vinen avbryter han giftermålet med å rave rundt og geberde seg og skryte høylytt om seg selv. Adina har imidlertid klart å frikjøpe Nemorino fra militærtjenesten. Etter en hel del kompliserte og innviklede scener i handlingen, faller Nemorino og Adina i armene på hverandre. Alt får en lykkelig slutt. Dulcamara selger resten av sine flasker med trylledrikk, mens sersjanten trekker på skuldrene av det hele – «verden er jo likevel full av kvinner». Dermed drar han ut i krigen.

• Quanto è bella (Nemorino)
• Chiedi all’aura lusinghiera (Adina og Nemorino)
• Udite, udite, o rustici (Dulcamera)

• Una furtiva lagrima (Nemorino)
• Prendi, prendi, per me sei libero (Adina)