Else Marie Pade

Pade ble tidlig fascinert av Pierre Schaeffer og hans musique concrète. Hun skrev allerede i 1953 manuskriptet til En dag på Dyrehavsbakken (1955), et audiovisuelt verk som går for å være den første elektroniske komposisjonen i Danmark. Det er en film fra Dyrehavsbakken i København, hvor lydsporet er konkret musikk basert på faktiske lydopptak fra stedet.

Hennes kanskje mest kjente konkretmusikalske verk er Symphonie magnétophonique (1957–58). Pade sier selv om dette stykket at hun ville beskrive døgnets 24 timer og lage en «'lydhistorie'; ikke et et hørespill, men en «afrundet symfonisk sats.» Dette realiserer hun ved elektronisk å bearbeide lydene som omgir en innbygger i København fra morgen til morgen. Symphonie magnétophonique skiller seg ut fra mange andre elektroniske komposisjoner ved at det også foreligger i partiturs form.

I flere verk bruker Pade konkretmusikalske elementer i kombinasjon med mer tradisjonelle teknikker. Et kjent eksempel på det er Face It (1970), hvor hun setter sammen resitasjon, en tromme og et lydopptak av Adolf Hitler.

Pade var også sterkt inspirert av Karlheinz Stockhausen, især mulighetene rundt den såkalte elektronische Musik. Viktige verk her er Syv cirkler (1958), hvor hun benytter seg av serielle prinsipper, Glasperlespil I & II (1960), løst basert på Hermann Hesses roman, og suiten Faust (1962) etter Johann Wolfgang von Goethe.

I hørespillet Den lille havfrue (1957–58), basert på H. C. Andersens eventyr, kombinerer hun de to teknikkene: Hun bruker konkret musikk for å beskrive det som skjer på land, og rent elektronisk produsert lyd for det som skjer i havet. I verket Aquarellen über das Meer I–XXI (1968–71) kombinerer Pade resitasjon og akustiske instrumenter med både konkret og rent elektronisk skapt musikk.

På spørsmål fra komponist Anders Monrad (1981–) om hvorfor hun var så interessert i det elektroniske, svarte Pade at «[d]en elektroniske musik beskriver himmelens verden» fordi «den indeholder nogle klange, som jordiske instrumenter ikke kan lave». Det er teknikken, sier hun videre, som kommer inn og «ændrer ved de naturlige overtonerækker med klangfarvespektrene, rumvirkningene og en hel masse ting, som gør, at man siger: 'Drømmer jeg, eller er jeg vågen?'».

Pade studerte piano ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København fra 1946 til 1949. Etter studiene tok hun privattimer i komposisjon hos Vagn Holmboe.

Særlig viktig for Pades utvikling som komponist var hennes oppdagelse av musique concrète. I 1952 hadde hun et studieopphold i Paris med Schaeffer, og hun nevner selv hans bok À la recherche d'une musique concrète som en svært viktig impuls. Viktig var også besøket på verdensutstillingen i Brussel i 1958, og deltakelse på flere av sommerkursene for ny musikk i Darmstadt på 1960-tallet. Her ble hun blant annet godt kjent med Stockhausen.

Pade ble ansatt i Danmarks radio (DR) i 1955. Dette gjorde at hun fikk muligheten til å virkeliggjøre de kompositoriske ideene sine, både gjennom studioene og apparatene som var tilgjengelige på stedet, og gjennom samarbeid med teknikerne som jobbet der.

Else Marie Pade ble for Illustrationer I-IV (1995) nominert til Nordisk råds musikkpris i 2012.

• Dansk komponistforenings side om Else Marie Pade
• Dacapo Records' side om Else Marie Pade.
• SNYK om Else Marie Pade
• The Wire: Intervju med Else Marie Pade

• Pade, Else Marie. (2017). Else Marie Pade: Samlede tekster. Passive/Aggressive.