Elsa Dickman

Dickman vokste opp i en jødisk familie på Grønland i Oslo. Hun hadde tre brødre: Herman David Dickman (1910–1943), Max Israel (Rolle) Dickman (1911–1997) og Sigurd Dickman (1915–1943). Moren, Betty Dickman (1891–1939), døde før krigsutbruddet.

I desember 1942 flyktet Dickman til Sverige etter deportasjonen av 529 norske og norskbosatte jøder med troppetransportskipet Donau 26. november samme år. Her skrev hun den selvbiografiske romanen Korsveien. Faren, Meyer Fischel Dickman (1881–1942), og brødrene Herman og Sigurd ble deportert med Donau og drept i Auschwitz. På grunn av sitt ekteskap med en ikke-jødisk kvinne ble Rolle Dickman værende på Berg leir og overført til Sverige i begynnelsen av 1944, ved hjelp av søsterens innsats.

I 1946 emigrerte Dickman og ektemannen, den norske skuespilleren Kristian Gippø, til USA. Etter dette benyttet hun navnet Elsa Dickman Gippo. Kristian og Elsa fikk én sønn.

Korsveien er Dickmans eneste bokutgivelse. Korsveien (1945) er etter all sannsynlighet den første romanen skrevet av en norsk-jødisk forfatter. Samme år som boken ble utgitt i Norge ble også den tysk-jødiske flyktningen Max Taus roman Tro på mennesket (1946) utgitt på norsk.

Dickman er en av få norsk-jødiske kvinner som muntlig eller skriftlig har vitnet om sine erfaringer. Dette gjør Korsveien til et viktig tidsdokument, vitneskildring og kilde til kunnskap om det jødiske kvinnemiljøet i Oslo etter arrestasjonen av mennene i oktober 1942. Forfatteren og holocaustoverleveren Eva Scheer (1915–1999) skriver også om det jødiske kvinnemiljøet i Oslo i sin biografiske kollektivroman Vi bygger i sand (1948).

Dickman mottok gjennomgående negative omtaler av boken i norsk presse. I ettertid kan man undre seg over om dette er årsaken til at boken er blitt glemt. Korsveien har nemlig etterlatt seg svært få spor i sekundærlitteraturen etter 1947. Ett av unntakene er Oskar Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind II, 1986). Dette på tross av at boken inntil 1980- og 1990-årene er én av svært få fortellinger om de norske jødeforfølgelsene. Motstandskampen var dominerende da den offisielle versjonen av historien om andre verdenskrigble til, og en kjønnet idealisering og fremhevelse av motstandsmennene fortsatte å dominere de neste tiårene.

Elsa Dickman Gippo skrev et manuskript til en selvbiografi på 1990-tallet i form av brev til barnebarnet Jesse ("Letters to Jesse"). Dette foreligger også i en norsk oversettelse. Disse manuskriptene har ikke blitt utgitt.

• Holocaust i Norge
• jødisk litteratur
• Norge under andre verdenskrig
• Norges litteraturhistorie

• Elsa Dickman: Korsveien (Nasjonalbiblioteket)

• Brovold, Madelen Marie. 2020. Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.
• Brovold, Madelen. 2020. "Elsa Dickmans Korsveien (1946). Ekskludering av norsk-jødiske kvinners erfaringer fra holocaustminnekulturen". Norsk litterær årbok 2020, redigert av Nora Simonhjell og Andreas Benedikt Jager. Oslo: Samlaget.