Elliott Carter var en komponist fra USA. Komposisjonsstilen utviklet seg også gjennom hele hans karriere. Carters verker er ofte lineære, rytmisk intrikate og med en sterkt dramatisk karakter. I tidlige verker benyttet han et rytmisk prinsipp, som han kalte metrisk modulasjon: taktart og tempo skifter gradvis, gjerne markert ved nøyaktige metronomangivelser.
Elliott Carter
Faktaboks
Elliott Carter
Elliott Cook Carter junior
- Uttale
- eljått kˈa:tr
- Født
- 11. desember 1908
- Død
- 5. november 2012
Bakgrunn
Carter var utdannet ved Harvard University, senere studerte han med Walter Piston og med Nadia Boulanger i Paris. Han jobbet også under og ble veiledet av Charles Ives.
Verker
Elliott Carter skrev en rekke betydningsfulle verker, blant annet:
- klaversonate (1946)
- cellosonate (1948)
- fem strykekvartetter (1951, 1959, 1971, 1986, 1995)
- sonate for fløyte, obo, cello og cembalo (1952)
- dobbeltkonsert for cembalo og klaver (1961)
- klaverkonsert (1964–1965)
- konsert for orkester (1969)
- Symphony of Three Orchestras (1977)
- Triple Duo (1982)
- fiolinkonsert (1992; bestilt av og tilegnet den norske fiolinisten Ole Bøhn).
Disse verker plasserte ham i første rekke blant nordamerikanske samtidskomponister.
Også i den senere delen av hans karriere, fra han fylte 80 til hans død i en alder av 103 år, skrev Carter flere viktige komposisjoner. Blant disse er den enakters operaen What next? (1999) og Fløytekonsert fra 2008. Hans siste komposisjon ble 12 Short Epigrams, skrevet for pianisten Pierre-Laurent Aimard, og fullført 13. august 2012.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.