Ellen Isefiær

Isefiær startet sin karriere som skuespiller, og hadde sitt gjennombrudd på Stavanger Teater som Elizabeth i Friedrich Schillers Maria Stuart (1922). På Centralteatret (1924–1931) spilte hun en rekke lystspillroller, men hun markerte seg også i Henrik Ibsen-roller som Svanhild i Kærlighedens komedie (1928) og Rita i Lille Eyolf (1929). På Trøndelag Teater tolket hun roller som Tora Parsberg i Bjørnstjerne Bjørnsons Paul Lange og Tora Parsberg (1939) og dronning Gertrud i William Shakespeares Hamlet (1940). På Carl Johan Teatret spilte hun blant annet hovedrollene i Bjørnsons Leonarda (1944) og Ibsens Fru Inger til Østråt (1945).

Ellen Isefiær hadde sin regidebut på Trøndelag Teater i 1938, med Axel Kiellands Mannen som alle ville myrde. Hun bygget seg gradvis opp som regissør, og etter andre verdenskrig fikk hun betydelige oppdrag ved de fleste norske scener. Blant mye annet satte hun opp Charles Morgans Flodlinjen på Nationaltheatret (1954), Ibsens Gengangere på Det Nye Teater (1954), Kong Oidipus på Trøndelag Teater (1956), og Ernst Orvils Rødt lys for Trøndelag Teater, Den Nationale Scene og Det Nye Teater (alle 1948). Shakespeares Othello iscenesatte hun for Den Nationale Scene (1963), Riksteatret (1965) og Odense Teater (1968).

• Ellen Isefiær i Norsk biografisk leksikon
• norsk teaterhistorie
• Carl Johan Teatret
• teater

• Sceneweb om Ellen Isefiær
• Internet Movie Database om Ellen Isefiær