Faktaboks

Elizabeth Anscombe

Gertrude Elizabeth Margaret Anscombe

Uttale
ˈænskəm
Født
18. mars 1919, Limerick, Irland
Død
5. januar 2001, Cambridge, Storbritannia
Elizabeth Anscombe
Elizabeth Anscombe
Av .

Elizabeth Anscombe var en britisk filosof. Hun var blant de mest toneangivende britiske filosofene fra 1950–tallet og framover og er fremdeles mye lest og omdiskutert, spesielt innen områder som handlingsfilosofi og etikk, to felt som ifølge henne er tett forbundet. Et sentral tanke hos Anscombe er at etisk tenkning, fra renessansen og opp til hennes dager, ofte har kommet på villspor på grunn av en sviktende forståelse for hva det innebærer å handle eller å gjøre noe med hensikt. Hun har blitt ansett som en av de viktigste kvinnelige filosofene noensinne.

Biografi

Etter studier i Oxford i 1937–1941 hadde Anscombe ulike forsknings- og undervisningsstillinger i Oxford og Cambridge og var professor sistnevnte sted fra 1970. På 1940–tallet ble hun en nær venn av Ludvig Wittgenstein, som utnevnte henne til en av sine tre litterære testamentfullbyrdere. Anscombe både redigerte, oversatte og leverte viktige bidrag til tolkningen av Wittgenstein.

Anscombe ble kjent blant annet for sin artikkel «Modern Moral Philosophy» (1958), som er en bredt anlagt kritikk av samtidens moralfilosofi. Den har preget den senere debatten innen filosofisk etikk og har især vært en viktig stimulans for framveksten av dydsetikk.

Hennes kanskje viktigste enkeltverk er boka Intention (1957), som tar for seg grunntrekk ved begrepene om handling, hensikt og det å gjøre noe med hensikt. Verket har blitt beskrevet som det viktigste enkeltverket i handlingsfilosofien siden Aristoteles.

Anscombe hadde særs brede filosofiske interesser. Foruten emnene nevnt over, ga hun viktige bidrag til filosofihistorie, forståelsen av kausalitet og persepsjon, og andre emner i metafysikk og sinnsfilosofi.

Påvirkning fra katolisismen

Anscombe bestemte seg allerede som tenåring for å konvertere til katolisismen. I sitt arbeid utforsker hun sentrale katolske tenkere som Thomas Aquinas, blant annet hans såkalte doktrine om dobbel effekt. Denne spilte en viktig rolle for hennes forsvar for katolsk etikk på mange områder. Hun opponerte kraftig mot blant annet abort og bombingen av Hiroshima. Hun ble arrestert to ganger for deltagelse i sivil ulydighetsaksjoner mot abortklinikker.

Hennes liv var også, i enkelte henseende, i tråd med tradisjonelle kvinneidealer. Hun giftet seg i forholdsvis ung alder (i 1941, med filosofen og konvertitten Peter Geach) og fikk hele sju barn. Samtidig var hun utradisjonell på flere andre vis, ikke bare ved å være en banebrytende, kontroversiell tenker på mannsdominerte felt. Hun beholdt sitt pikenavn i ekteskapet og insisterte på å bli omtalt som «Frøken Anscombe» (Miss Anscombe). Hun hadde en utviklet sans for verbale kraftsalver (filosofer fra Aristoteles til Wittgenstein bebreides i hennes skrifter jevnlig for å begå «dumheter», bedrive «ren babling» med videre).

Den store betydningen hennes katolske tro hadde for henne forhindret henne ikke fra å ha nære og produktive vennskap med ateistiske filosofer, som Philippa Foot.

Filosofisk ståsted

Intensjon og handling

I boka Intention skiller Anscombe mellom tre begreper om hensikt:

  • det å gjøre noe med hensikt
  • det å gjøre noe med en videre hensikt om at slik-og-slik
  • det å ha en hensikt om å gjøre slik-og-slik

Hun vier spesiell oppmerksomhet til det første av disse begrepene, som hun anser for å være helt grunnleggende for å få et grep om hva handlinger er. Hun argumenterer for at det å handle med hensikt går i hop med en bestemt form for kunnskap om hva man gjør, og hvorfor man gjør det. Den som handler med hensikt, vet hva han eller hun gjør, og hvorfor – og han eller hun vet ikke dette ved å så å si observere seg selv, men på en mer praktisk, deltagende, ikke-observerende måte.

Anscombe forbinder det å handle med hensikt tett med det å handle ut i fra en grunn. Når man handler ut i fra en grunn, så er det typisk noe man ønsker å oppnå. Dette noe som man ønsker å oppnå, reflekterer, direkte eller indirekte, ens mer eller mindre uttalte grep om hva som er godt eller ønskverdig på ulike måter. Man kan slik si at handlinger typisk reflekterer et implisitt praktisk resonnement, hvor ens forestillinger om ulike slags goder og onder danner premissene.

Etikk

I artikkelen «Modern Moral Philosophy» tar Anscombe et oppgjør med det hun anser for å være sentrale misforståelser eller mangler i moderne etisk tenkning. Disse misforståelsene eller manglene er, argumenterer hun, dels felles for den moderne tids etikk generelt, og til dels er de spesifikke for britisk moralfilosofi siden Henry Sidgwick.

Blant førstnevnte er forestillingen om at man meningsfullt kan snakke om spesifikt moralske plikter eller forpliktelser uavhengig av ideen om en guddommelig lovgiver, samt en mangelfull forståelse av hva handling og hensikter er, og hva det innebærer å handle med en viss hensikt.

Blant sistnevnte er synspunktet som Anscombe identifiserer som «konsekvensialisme» (en mye brukt term hun dermed innfører), nemlig det synet at en handlings konsekvenser alene er avgjørende for om den kan aksepteres etisk. Anscombe poengterer at slik konsekvensialisme er «…helt uforenlig med den hebraisk-kristne etikk. For det har vært karakteristisk for den etikken å anse at det er visse ting som er forbudt uansett hvilke konsekvenser som ligger på lur, for eksempel: å velge å drepe uskyldige uansett hva formålet er, uansett hvor godt det måtte være».

Anscombe forsvarte katolsk morallære på en rekke punkter. Hun anså blant annet sex utenfor ekteskapet og homofil sex som moralsk uakseptabelt og avviste bruk av prevensjonsmidler. Abort var i hennes øyne mord, eller noe som i moralsk henseende var omtrent like ille.

Sentrale utgivelser

  • «Mr Truman's Degree», trykt opp privat, 1956. Gjenopptrykt i The Collected Philosophical Papers of G. E. M. Anscombe, vol. III (Ethics, Religion and Politics). Oxford: Blackwell, 1981. 62-71.
  • Intention, Oxford: Basil Blackwell, 1957, 2. utgave, 1963. Harvard University Press, 2000
  • «Modern Moral Philosophy», Philosophy 33 (1958): 1–1
  • An Introduction to Wittgenstein’s Tractatus, London: Hutchinson, 1959; 2. utgave, 1963; 3. utgave, 1971.
  • Anscombe, G. E. M. & Geach, P. Three philosophers. Aristotle, Aquinas, Frege. Oxford: Basil Blackwell, 1961.
  • Metaphysics and the Philosophy of Mind: Collected Philosophical Papers Volume II. Oxford: Basil Blackwell, 1981.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ford, A. J. Hornsby, og F. Stoutland (red.) Essays on Anscombe’s Intention, Cambridge, MA: Harvard University Press. 2011.
  • Teichmann, R. The Philosophy of Elizabeth Anscombe, Oxford: Oxford University Press, 2008.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg