Elisabetta Sirani

Sirani fikk opplæring av sin far, Giovanni Andrea Sirani, og begynte tidlig sin profesjonelle karriere. Hun underviste sine to søstre, Barbara og Anna Maria Sirani, og en rekke andre kvinnelige malere fra Bologna på kunstskolen hun grunnla. Hennes stil er tydelig preget av farens læremester, Guido Reni, og hennes bruk av farger er raffinert. Hun var usedvanlig produktiv.

Siranis første viktige offentlige oppdrag var Jesu dåp fra 1658, malt til kirken San Girolamo della Certosa i Bologna. Det var et svært ærerikt oppdrag for en kvinnelig maler, og den krevende komposisjonen med mange figurer vitner om stor grad av selvsikkerhet. Hennes arbeider ble snart ettertraktet blant Europas elite. Sirani forlot aldri selv Bologna, men mange betydningsfulle personer reiste dit for å se henne arbeide, blant andre hertuginnen av Braunschweig og den senere storhertugen av Toscana, Cosimo III de’ Medici.

Sistnevnte så Sirani male Allegori over rettferdighet, kjærlighet og forsiktighet (1664, i privat eie) for hans onkel, kardinal Leopoldo de’ Medici, som var en kjent kunstsamler.

Sirani malte en rekke malerier av antikke heltinneskikkelser, og hennes tolkninger er ofte noe uvanlige. For eksempel fremstiller hun Porcia, Brutus’ andre kone, idet hun dolker seg selv i låret for å overbevise Brutus om sitt mannlige mot, Porcia som skader seg i låret (1664, solgt på Sotheby i 2008). Det vanlige var å fremstille Porcias selvmord.

Tilsvarende fremstiller hun Judit, i Judit med hodet til Holofernes (1658, Stamford, Burghley House), mens hun viser Israels folk det avhuggede hodet til hærføreren Holofernes. Som oftest var det bare en tjener som ble fremstilt sammen med den bibelske heltinneskikkelsen og hodet til Holofernes, eller Judit ble malt mens hun hugget hodet av hærføreren. Sirani malte også mange fremstillinger av jomfru Maria og Jesusbarnet, som Rosenkransmadonnaen (1657, Coscogno, Chiesa parrocchiale).

Sirani malte ganske få portretter, og bare ti raderinger etter hennes egne komposisjoner kan med sikkerhet tilskrives henne, for eksempel Johannes døperens martyrium (1657, Bologna, Pinacoteca Nazionale). Hun produserte dessuten et stort antall tegninger som forarbeider til malerier og raderinger. Imidlertid er mange attribusjoner usikre.

Sirani etterlot seg en fortegnelse som inneholdt beskrivelser av hennes malerier da hun døde som 27-åring. Listen ble publisert av Carlo Cesare Malvasia i Felsina pittrice, hans verk over kunstnere fra det nåværende Emilia-Romagna.

Malvasia, som kjente Sirani personlig og som skriver at han overtalte faren til å gi henne grundig undervisning, er den viktigste tidlige kilden til kunstnerens liv og verk. Spesialisering i historiemaleri var uvanlig for kvinnelige kunstnere, og i nyere tid har enkelte feministiske forskere interessert seg for Siranis spesielle tolkninger av kvinneskikkelser.

• Kunst i Italia
• historiemaleri