Eline Mugaas

Mugaas tilhører en generasjon norske fotografer som snudde ryggen til den rendyrkede dokumentarsjangeren som preget det norske kunstfotografiet på 1970-tallet og langt inn i 1980-årene. I billedseriene, fra debututstillingen på Fotogalleriet i 1998, i Galleri Riis på 2000-tallet og i Bergen Kunsthall i 2007 veksler Mugaas mellom dokumentariske, iscenesatte og historiefortellende uttrykk som formalt kan knyttes til forskjellige epoker i fotografiets historie.

Fotoarbeidene er i farge og står sånn sett i et motsetningsforhold til modernismens svarthvite gjengivelser av virkeligheten. Tydelige referanser er de tyske fotografene Candida Höfer (1944) og Thomas Struth (1954), kjent for sine monumentale fotografier av arkitektur og miljøer med ladede betydninger. Som i Marthe Aas' (1966) og Knut Åsdams (1968) miljøskildringer, er spørsmål om identitet også påtrengende i Mugaas motiver.

Hun bruker ofte virkemidler som distinkt lys, refleksjoner, skyggevirkninger og formale komposisjonsprinsipper karakteristiske for arbeidene til en eldre generasjon fotografer som Paul Strand (1890-1976) og Lee Friedlander (1934), utøvere som har bidratt til å definere det moderne fotografiet.

Siden 2008 har Mugaas i samarbeid med den norske kunstneren Elise Storsveen (1969) laget en serie fanziner med tittelen Album#. Dette er publikasjoner uten tekst. De innholder billedkomposisjoner satt sammen med utgangspunkt i fotografiske illustrasjoner fra gamle bøker og blader. Publikasjonene er tematisk orientert om problemstillinger som for eksempel «den ensomme mannen», «barn og dyrehold» og «universet». Som en del av MOMAs omfattende samling av kunstnerpublikasjoner ble de i 2012 vist i utstillingen Millenium Magazine.

• Utstillingen Ultima Thule på kunstkritikk.no
• Utstillingen Some Cities på kunsthall.no
• Millenium Magazine på MOMAs hjemmesider