Elin Wägner var en svensk forfatter og journalist. Hun var også forkjemper for freds- og kvinnesaken, deltok ved stiftelsen av Rädda barnen i 1920 og ble innvalgt (som andre kvinne) i Svenska Akademien i 1944.
Wägner debuterte med satiriske skisser Från det jordiska muséet i 1907. Mesterverket Åsa-Hanna (1918) er en bygdekrønike og et mørkt samvittighetsdrama. Allerede i romanen Släkten Jerneploogs framgång (1916) hadde hun trukket linjen fra kvinnesak til pasifisme. Tusen år i Småland (1939) og essayene i Väckarklocka (1941) utgjør en sammenfatning av Wägners tro på kvinnens betydning for fred, liv og kultur. Den siste er bemerkelsesverdig med sin innsikt i den begynnende miljøødeleggelsen (se natur- og miljøvern).
Wägner skrev også reportasjer fra mellomkrigstidens Europa. I England kom hun i kontakt med kvekerne, som påvirket hennes religiøse utvikling. Romanene Genomskådad (1937) og Hemlighetsfull (1938) har selvbiografiske innslag. Biografien om hennes forgjenger i Svenska Akademien, Selma Lagerlöf (2 bind, 1942–43) er et viktig arbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.