Musikklivet i Elfenbenskysten reflekterer det kulturelle mangfoldet blant landets over 60 etniske grupper som tilhører fem språkgrupper. De dominerende etniske grupper er dan (som tilhører mande-gruppen) og guere (kru-gruppen) i vest, baule (akan-gruppen) i sør og senufo (volta-gruppen) i nord.
Musikk i Elfenbenskysten
Prosesjon av dansere i Bingerville
Folkemusikk
Danfolket bruker mer enn 30 forskjellige instrumenter; mest vanlig er ulike rasler og trommer, spalttrommer, musikkbue, harpelutt og elfenbenshorn. I sangdansen forekommer ofte veksling mellom en eller to forsangere og hele gruppen; flerstemmighet er vanlig. Som i de andre landene i regionen finnes profesjonelle grioter, gjerne med høy sosial status. Pentatonikk (femtoneskala) dominerer i danmusikken, mens guerefolket også benytter halvtoneintervaller i både vokal- og instrumentalmusikk.
Cirka 50 instrumenttyper er kjent blant baulefolket; blant de viktigste er trommer og bjeller, xylofoner, harpe og harpelutt. Sjutoneskala er vanlig, og en flerstemmighet bygd på parallelle terser (som har mye til felles med europeisk tostemmighet) er utbredt. Senufomusikken er karakterisert ved pentatonikk, rik instrumentalpolyfoni (særlig i xylofonensembler) og en sangstil som gjennom sitt høye leie, og ofte intense temmeklang, atskiller seg fra stilen blant folkene lenger sør.
Kunstmusikk
Europeisk kunstmusikk er innført gjennom skoleverket.
Populærmusikk
I byene blir elementer fra lokal og «innvandret» folkemusikk, vestlig popmusikk og profesjonell griot-sang blandet til regionale urbane stiler. Sjangre med opprinnelse i Elfenbenskysten er zoblazo, zouglou og coupé décale. Afrikanske stiler som ndombolo, og internasjonale stiler som reggae og hiphop er også populære.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.