I 1922 ble strekningen Oslo V-Brakerøya elektrifisert, og NSB kom i gang med elektrisk jernbanedrift. Til denne strekningen anskaffet NSB sitt første elektriske lok, og det fikk betegnelsen El 1. Neste type fikk betegnelsen El 2, og slik fortsatte det frem til El 18. Det spesielle med NSBs lokanskaffelser var den stadige vekslingen mellom svensk og tysk/sveitsisk teknologi. Norske elektrolok har derfor nære slektninger enten i Sverige eller i Tyskland/Sveits. Hadde man holdt seg til "en skole", hadde Norge sannsynligvis hatt litt færre loktyper. De fleste elektriske lok i Norge har hatt en driftstid på 40-50 år. Loktypen med kortest driftstid før man begynte å utrangere er El 17, der lok 2226 ble utrangert og hugget opp etter bare 15 år.

El 1 var NSBs første elloktype. Det var et fireakslet lok med akselrekkefølge B`B`. Forbildet var det tyske loket E71 og det svenske loket Oc. Lokene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra Per Kure. Det ble først levert 22 lok i 1922. Ytterligere to lok ble levert i 1930. Her hadde man gjort visse endringer på grunn av erfaringene, så de to siste fikk betegnelsen El 11b. Lokene hadde en ytelse på 692 kW. El 1 ble mest brukt fra Oslo V og vestover mot Drammen. Etter hvert som Sørlandsbanen ble bygd og elektrifisert, strakk innsatsområdet seg helt til Stavanger. El 1 ble utrangert 1962-73. To lok ble solgt til Rjukanbanen hvor de gikk mer eller mindre frem til 1991. 2001 og 2011 er bevart som museumslok.

El 2 ble bygd som godstogslok og to eksemplarer ble anskaffet i 1923. Lokene hadde seks aksler med akselrekkefølge 1`B`B`1 og en effekt på 846 kW. Forbildet var det sveitsiske loket Ce 4/6. El 2 ble senere ombygd for bruk i hurtigtog. Lokene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra NEBB. De to lokene ble utrangert i 1959 og 1967 etter å ha gått hele driftstiden på Vestbanenettet. Ingen lok er bevart.

El 3 ble anskaffet til malmtogene på Ofotbanen. Lokene var en fornorsket utgave av malmloket Oe. De ble bygd av Hamar og Thune og hadde elektrisk utstyr fra AEG og SSW. El 3 var et dobbeltlok som besto av to seksjoner. Akselrekkefølgen var 1`C+C`1, og effekten 1066 kW for hver lokdel. Fire dobbeltlok ble levert i 1925 og et femte fulgte i 1929. Rundt 1953 ble lokene ombygd til treseksjonslok. De ble utrangert 1967. Ingen lok er bevart.

El 4 ble anskaffet til malmtogene på Ofotbanen. Loket var et leddelt lok med tredelt lokkasse. Akselrekkefølgen var (1`C)(C`1) og effekten 2060 kW. Lokene ble bygd av Hamar og Thune med elektrisk utstyr fra NEBB. To lok ble levert i 1925 og tre i 1928. I ettertid kan man lure på hvorfor NSB anskaffet to forskjellige loktyper for å betjene malmtogene på Ofotbanen. To lok gikk med under bombingen av Narvik. To av de tre gjenværende ble satt sammen til et dobbeltlok, mens det siste ble brukt alene. Enkeltloket forulykket i 1959 og dobbeltloket ble utrangert i 1963. Ingen lok er bevart, men 2046 ligger nedgravd i Sørdalsfyllingen og kan teoretisk berges av fremtidige jernbanearkeologer.

El 5 ble anskaffet i forbindelse med elektrifiseringen av Hovedbanen (Oslo-Lillestrøm). Lokene var boggilok med akselrekkefølge B`B` og en effekt på 1030 kW. Ni lok ble levert i 1926-27 og i noen måneder prøvekjørt på Drammenbanen. To lok ble etterbestilt og levert i 1930. Et siste lok ble anskaffet 1936. De tre siste var av en forbedret type og fikk betegnelsen El 5b. Lokene ble bygd av Hamar og Thune med elektrisk utstyr fra AEG, Siemens, NEBB og Per Kure. Lokene gikk hele driftstiden i tog ut fra Oslo Ø og ble utrangert 1968-72. 2039 er bevart som museumslok.

El 6 var NSBs minste elektriske lok og fantes i ett eksemplar hos NSB. Loket ble bygd av Skabo med elektrisk utstyr fra AEG i 1912 og brukt på Tinnos- og Rjukanbanen. Det var toakslet og hadde en effekt på bare 184 kW. Loket ble overtatt av NSB i forbindelse med at Tinnosbanen ble overtatt av NSB. Det gikk som skiftelok i Drammen frem til utrangering i 1956.

El 7 var som El 6 brukte lok fra Tinnosbanen. De to lokene var boggilok levert 1911 fra Skabo med elektrisk utstyr fra AEG. De hadde akselrekkefølge Bo`Bo` og en effekt på 368 kW. Det ene loket ble solgt tilbake til Rjukanbanen i 1932, mens det andre forble i Drammen distrikt til utrangering i 1956. 2501/RJB 1, som ble solgt tilbake til Rjukanbanen er bevart på Jernbanemuseet.

El 8 ble bygd som hurtigtogslok for Østbanenettet. Forbildene var det tyske loket E18 og det svenske F-loket. Lokene fikk en akselrekkefølge 1`Do`1, det vil si fire drivhjul i en stiv ramme. Lokene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra NEBB. Det ble bygd 8+4+4 lok med levering i 1940, 1944 og 1949. Alle lokene fikk samme betegnelsen. Effekten var på 2080 kW og topphastigheten var hele 110 km/t, men på grunn av dårlige gangegenskaper ble denne senere satt ned til 90 km/t. Opprinnelig ble lokene mest brukt på Østfoldbanen. Med tiden ble lokene overført til Vestbanenettet og på slutten av driftstiden var alle lokene hjemmehørende i Drammen. Bruken av lokene i hurtigtog ble avviklet etter at El 13 ble tatt i bruk. Lokene ble utrangert i perioden 1981-87. 2060 er bevart som museumslok.

El 9 ble anskaffet i tre eksemplarer til Flåmsbanen. Loket var et relativt lite og svakt boggilok med ytelse 736 kW og akselrekkefølge Bo`Bo`. De ble levert av Thune med elutstyr fra NEBB og Per Kure. Driftstiden var 1947-88 og to av lokene; 2063 og 2064 er bevart.

El 10 er helt identisk med det svenske skifteloket Ub. Svenskene hadde i alt 119 lok av ulike U-varianter. I Norge anskaffet både NSB, LKAB i Narvik og Norsk Jernverk i Mo i Rana denne loktypen. LKAB solgte lok til NSB og NSB solgte lok til Norsk Jernverk. El 10 har en effekt på 515 kW. Pussig nok ble lokene til NSB og Norsk Jernverk bygd av Falun, mens det svenske selskapet LKAB bestilte sine lok hos Thune. Falunlokene hadde elutstyr fra ASEA, mens Thunelokene fikk sitt elutstyr fra ASEAs norske datterselskap Per Kure. Lokene som gikk i Norge var bygd 1930-52. To av lokene i Narvik gikk tapt under bombingen av byen, slik at alle lokene ikke fantes samtidig. LKAB hadde i alt 14 lok. 1959 ble tre lok solgt til NSB. Norsk Jernverk hadde 3 lok, hvorav ett i 1955 ble solgt til NSB. NSB anskaffet 13 nye lok, kjøpte ett lok fra Norsk Jernverk og 3 fra LKAB. Totalt fantes det dermed 30 lok i Norge. Lokene ble utrangert 1983-95. NSB solgte tre lok til Norsk Jernverk i 1984, men her ble den elektriske jernbanedriften nedlagt i 1987. "Sesamloket" 2504 er bevart.

El 11 er et boggilok levert i to serier på 35 (1951-56) og 6 lok (1963-64). De seks siste var litt forskjellige og fikk betegnelsen El 11b. Det mest påfallende er at de første har fire frontvinduer og de siste to. To lok av første serie fikk to frontvinduer etter kollisjoner. Forbildet til El 11 var det sveitsiske loket Re 4/4. El 11 har en effekt på 1678 kW og akselrekkefølge Bo`Bo`. Lokene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra NEBB. El 11 ble brukt i lettere tog, først på Vossebanen og rundt Oslo, senere mye på Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen og det meste av Vestbanenettet. Lokene var for svake til å bli brukt noe særlig på høyfjellsstrekningene. Tre lok ble ombygd for bruk på Flåmsbana. El 11 ble utrangert 1993-97. 2098 og 2107 er bevart.

El 12 ble anskaffet til malmkjøringen på Ofotbanen i 1954-57. Lokene var opprinnelig nærmest identiske med den svenske loktypen Dm som ble anskaffet samtidig. Dm-lokene er imidlertid blitt modernisert og utvidet fra to- til treseksjonslok med en motorseksjon uten førerhus i midten, noe som ikke ble gjort med El 12. NSB anskaffet åtte seksjoner, det vil si fire dobbeltlok. Akselrekkefølgen var 1`D (+D`1) Lokene ble bygd av Motala med elektrisk utstyr fra ASEA. Opprinnelig hadde et dobbeltlok en effekt på 3680 kw. Senere ble det satt inn sterkere motorer, slik at effekten økte til 4140 kW. Tilsvarende svenske lok fikk effekt på hele 4800 kW, men dette forutsatte ny trafo, som El 12 ikke fikk. Senere ble det vanlig å kjøre tre og tre seksjoner. Lokene ble utrangert 1987-90. 2113, 2115, 2119 og 2120 ble bevart som museumslok.

El 13 var en forstørret utgave av El 11 med sterkere motorer og høyere akseltrykk. 37 lok ble levert 1957-66 og satt inn i gods- og ekspresstog på hele det elektriske jernbanenettet. Lokene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra NEBB. Akselrekkefølgen var Bo`Bo`og effekten 2648 kW. Lokene ble utrangert 1996-2001. Noen lok ble solgt til det private selskapet Ofotbanen AS og er mer eller mindre fortsatt i trafikk.

El 14 ble anskaffet som kraftig lok for fjellstrekningene. Det ble først og fremst brukt i tunge tog. Loktypen var NSBs første med akselrekkefølge Co`Co` og effekten var på 5082 kW. Det ble levert 31 lok i perioden 1968-73 og leverandør var Thune med elektrisk utstyr fra NEBB. Etter oppdelingen av NSB i gods og person ble El 14 overtatt av godstrafikkselskapet Cargonet. De fleste lokene er fortsatt i bruk i godstrafikken.

El 15 ble i 1967 anskaffet som malmtogslok for Ofotbanen. Det ble utviklet av ASEA og var et meget moderne lok. Lokene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra Per Kure. Konstruksjonsmessig er loket meget likt en loktype som ASEA utviklet til de rumenske statsbanene, og som ble lisensprodusert på den rumenske fabrikken Electroputere. El 15 har akselrekkefølge Co`Co`og har en effekt på 5406 kW. Rundt 2002 ble El 15 avløst av nyere lok i malmtrafikken. Lokene ble da solgt og kan i dag sees i private godstog på Østlandet.

El 16 ble anskaffet i 17 eksemplarer 1977-84. Loktypen er en fornorsket utgave av den svenske loktypen Rc4, utviklet av ASEA. Akselrekkefølgen er Bo`Bo`og effekten 4440 kW. Etter oppdelingen i person- og gods ble noen lok overtatt av Cargonet og resten solgt til Sverige. For å komme over en lokmangel ble det i 1993 kjøpt tre svenske lok av type Rc5. Disse ble solgt tilbake i 1997. El 16 ble bygd på forskjelllige steder. De seks første ble bygd av Strømmen og Thune, de fire neste av NOHAB, de tre neste av Hamar Jernstøperi og de fire siste av Ameco. Alle lokene har elektrisk utstyr fra ASEA. RC-lokene var i sin tid verdens mest moderne lok, og ASEA solgte komplette lok og el-utrustninger over hele verden. El 16 er derfor medlem av en stor familie som teller over 2000 lok.

El 17 var et av verdens første lok med asynkronteknikk. Seks lok ble levert i 1981 og ytterligere seks lok i 1987. Lokene ble bygd for å trekke ekspresstog med vogner av type 7. Effekten var 3000 kW. Det var store tekniske problemer med lokene, og særlig den første serien var hardt angrepet. Lokene ble levert av Henschel med elektrisk utstyr fra BBC. 2226 ble utrangert etter bare 15 år og er det elektriske loket med kortest driftstid hos NSB. Etter at Signaturtogene og El 18 overtok fjerntogene ble El 17 degradert til andre baner. Fem av lokene er malt grønne for bruk på Flåmsbana. Lokene brukes også som skiftelok på Oslo S og i Lodalen.

El 18 er et sveitsisk standardlok, nesten identisk med Lok 2000. Loket ble i 1996-97 levert i 22 eksemplarer fra Adtranz Strømmen med elektrisk utstyr fra SLM. Lokene har en effekt på 5880 kW og er Norges sterkeste lok.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.