Eleazar Segundo Alfonso de Carvalho
Eleazar de Carvalho var en brasiliansk dirigent, pedagog og komponist. de Carvalho var en betydelig dirigent ved ledende orkestre i Nord- og Sør-Amerika og en viktig pedagog.
Han var en populær gjestedirigent ved europeiske orkestre, blant andre Oslo-Filharmonien.
de Carvalho var født i Iguata, en mindre by i den nord-østlige delstaten Ceará. Faren var av nederlandsk opprinnelse, mens moren var tabajara-indianer.
I 1925 begynte de Carvalho på sjømannsskole i Fortaleza, hvor han spilte tuba i musikkorpset. Dette førte til at han ble tatt opp ved den brasilianske marinens musikkorps i Rio de Janeiro og innledet musikkstudier.
Ved konservatoriet Escola di Música i Rio de Janeiro hadde han en viktig lærer i dirigenten Francisco Mignone. Han ble uteksaminert i 1940.
Parallelt med studiene innledet de Carvalho en karriere som musiker i orkesteret ved operascenen Teatro Municipal 1929–1940. Han spilte også populærmusikk, blant annet samba, i bandet American Jazz og i casino-orkesteret Brazilian Serenaders med gitaristen Laurindo Almeida.
I denne tiden begynte de Carvalho å komponere. Han ledet selv premieren på sin første opera A Descoberta do Brasil ved Teatro Municipal i 1939.
Han var fra 1942 til 1946 dirigent ved det nyopprettede nasjonale symfoniorkesteret Orquestra Sinfônica Brasileira i Rio de Janeiro, og var med på å etablere det brasilianske musikkakademiet Academia Brasileira de Música i 1945.
de Carvalho flyttet til USA i 1945 og ble assistent for Sergej Koussevitzky ved Boston Symfoniorkesters kurssted Tanglewood i Massachusetts. I 1947 dirigerte han Boston Symfoniorkester for første gang med stor suksess. Han ble hovedlærer i Tanglewood i perioden 1947–1962 og formidlet viktige impulser til fremtidige dirigenter som Claudio Abbado, Zubin Mehta og Seiji Ozawa.
Han vant senere stor anerkjennelse som lærer ved Washington University i St. Louis og ved Hofstra University og Juilliard School i New York. Han ble i 1987 professor ved instituttet for musikk ved Yale-universitetet, senere emeritus.
de Carvalho gjestet Philadelphia-orkesteret og Chicago Symfoniorkester fra 1948. I årene 1963–1968 var han sjefdirigent for Saint Louis Symfoniorkester og arbeidet for å løfte dette orkesteret frem blant USA’s fremste.
Han var kunstnerisk leder for flere av brasilianske symfoniorkestre, blant annet det nasjonale symfoniorkesteret Orquestra Sinfônica Brasileira i Rio de Janeiro. Han etablerte vinterfestspillene Festival de Inverno de Campos do Jordão i São Paulo i 1969 og ledet dem til 1986.
Fra 1950 var de Carvalho aktiv som gjestedirigent i Europa, etter hvert med engasjementer i Berlin, Wien og London. Han gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) i perioden 1957–1960. I Oslo dirigerte han spansk og sør-amerikansk musikk av komponister som Manuel de Falla, Isaac Albeniz, Heitor Villa-Lobos og Carlos Chávez.
I desember 1958 dirigerte han Oslo-Filharmoniens første fremførelse av Arnold Schönbergs Kammersymfoni (i versjon for stort orkester). Samme år ledet han orkesteret i Ludwig van Beethovens 9. symfoni med norske solister, og året etter en konsert med sopranen Ingrid Bjoner i arier av Wolfgang Amadeus Mozart og Carl Maria von Weber.
de Carvalho fremmet gjerne samtidskomponister, blant annet modernister som Luciano Berio og samtidige amerikanske komponister som Aaron Copland og Lukas Foss.
de Carvalho skrev operaene A descoberta do Brasil (1939), Tiradentes (1941) og Guarapes (1942), en rekke orkesterkomposisjoner og en del kammermusikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.