Eine Alpensinfonie, symfonisk dikt opus 64, av Richard Strauss. Verket viser en orkestral virtuositet utenom det vanlige. I utnyttelsen av orkestrets muligheter viser Strauss i dette verket – sammen med hans andre symfoniske dikt – at han knapt har sin like blant orkesterkomponister.

Navnet henspiller på noe helt konkret. Da Strauss komponerte verket, bodde han i den sydbayerske byen Garmisch ved foten av Tysklands høyeste fjelltopp, Zugspitze. Den store suksess han hadde hatt med operaen «Salome» satte ham i stand til å bygge seg en meget luksuriøs villa i Garmisch. Utsikten mot fjellheimen var formidabel. Dette har trolig vakt til live en opplevelse Strauss hadde som ung, en opplevelse han ikke har kunnet glemme. Han har fortalt at han og noen venner en dag bestemte seg for å klatre i fjellet. De begynte på turen før solen stod opp og nådde toppen fem timer senere. Imidlertid tvang et voldsomt tordenvær dem ned igjen. 

Verket er komponert mellom 1911 og 1915. Da Strauss begynte på verket, hadde hans venn, komponisten Gustav Mahler, nylig avgått ved døden og «Eine Alpensinfonie» kan ses på som en hyllest til Mahler. De hadde begge en stor og dypfølt kjærlighet til naturen.

«Eine Alpensinfonie» ble uroppført i Berlin 28. oktober 1915 med komponisten som dirigent for Dresden Hofkapelle. Verket er ikke en symfoni i klassisk forstand, men programmusikk, et symfonisk dikt, der formen er fri. Det er det siste verket av Strauss i denne sjangeren, en sjanger han på en avgjørende måte kan sies å ha bidratt til fullendelsen av. Bare hans samtidige kollega, Jean Sibelius, kan sies å være hans likemann på området. Til tross for at verket er i 22 fortløpende deler uten pauser, har Strauss i partituret angitt titler ved begynnelsen av hver av delene.

En oppførelse av verket tar omtrent 50 minutter og består av følgende deler:

  • Nacht (Natt)
  • Sonnenaufgang (Soloppgang)
  • Der Anstieg (Vandring oppad fjellet)
  • Eintritt in den Wald (Inn i skogen)
  • Wanderung neben dem Bache (Vandring langs bekken)
  • Am Wasserfall (Ved fossen)
  • Erscheinung (Været klarner)
  • Auf blumigen Wiesen (På blomsterengene)
  • Auf der Alm (På fjellengen)
  • Durch Dickicht und Gestrüpp auf Irrwegen (På ville veier gjennom kratt og småskog)
  • Auf dem Gletscher (På isbreen)
  • Gefahrvolle Augenblicke (Farlige øyeblikk)
  • Auf dem Gipfel (På toppen)
  • Vision (Et syn)
  • Nebel steigen auf (Tåken stiger)
  • Die Sonne verdüstert sich allmählich (Solen formørkes mer og mer)
  • Elegie (Elegi)
  • Stille vor dem Sturm (Stille før stormen)
  • Gewitter und Sturm, Abstieg (Vind og storm, nedstigning)
  • Sonnenuntergang (Solnedgang)
  • Ausklang (Epilog)
  • Nacht (Natt)

Strauss betraktet «Eine Alpensinfonie» som sitt best orkestrerte verk. Det har følgende besetning:

  • 4 valthorn
  • 4 tenortubaer (alternerer som 5.–8. valthorn)
  • 4 trompeter, 4 tromboner
  • 2 basstubaer,
  • Bak scenen: 12 valthorn, 2 trompeter og 2 tromboner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.