(En alpe-symfoni), symfonisk dikt op. 64, av Richard Strauss. Verket viser en orkestral virtuositet utenom det vanlige – i utnyttelsen av orkestrets muligheter viser Strauss i dette verket at han knapt har sin like blant orkesterkomponister.

Navnet henspeiler på noe helt konkret. Da Strauss komponerte verket, bodde han i den syd-bayerske byen Garmisch ved foten av Tysklands høyeste fjelltopp, Zugspitze. Den store suksess som han hade hatt med operaen ”Salome” satte ham i stand til å bygge seg en meget luksuriøs villa i Garmisch. Utsikten mot fjellheimen var formidabel. En dag bestemte Strauss og noen venner seg for å klatre i fjellet. De begynte på turen før solen stod opp og nådde toppen fem timer senere. Imidlertid tvang et voldsomt tordenvær dem ned igjen. 

Strauss begynte å komponere verket like etter at han hade avsluttet den første versjonen av operaen ”Ariadne auf Naxos”, rundt 1911/12. Hans venn Gustav Mahler hadde nylig avgått ved døden og ”Eine Alpensinfonie” kan ses på som en hyldest til Mahler. De hade begge en stopr og dypfølt kjærlighet til naturen.

”Eine Alpensinfonie” ble uroppført i Berlin 28. Oktober 1915 med komponisten som dirigent for Dresden Hofkapelle. Verket er ikke en symfoni i klassisk forstand, men programmusikk, et symfonisk dikt, der formen er fri. Det er det siste verket av Strauss i denne sjangeren, en sjanger som han på en avgjørende måte kan sies å ha bidratt til fullendelsen av. Bare hans samtidige kollega, Jean Sibelius, kan sies å være hans likemann på området. Til tross for at verket er i 22 fortløpende deler uten pauser, har Strauss i partituret angitt titler ved begynnelsen av hver av delene. En oppførelse av verket tar ca. 50 minutter og består av følgende deler:

Nacht (Natt)

Sonnenaufgang (Soloppgang)

Der Anstieg (Vandring oppad fjellet)

Eintritt in den Wald (Inn i skogen)

Wanderung neben dem Bache (Vandring langs bekken)

Am Wasserfall (Ved fossen)

Erscheinung (Været klarner)

Auf blumigen Wiesen (På blomsterengene)

Auf der Alm (På fjellengen)

Durch Dickicht und Gestrüpp auf Irrwegen (På ville veier gjennom kratt og småskog)

Auf dem Gletscher (På isbreen)

Gefahrvolle Augenblicke (Farlige øyeblikk)

Auf dem Gipfel (På toppen)

Vision (Et syn)

Nebel steigen auf (Tåken stiger)

Die Sonne verdüstert sich allmählich (Solen formørkes mer og mer)

Elegie (Elegi)

Stille vor dem Sturm (Stille før stormen)

Gewitter und Sturm, Abstieg (Vind og storm, nedstigning)

Sonnenuntergang (Solnedgang)

Ausklang (Epilog)

Nacht (Natt)

 

Strauss betraktet ”Eine Alpensinfonie” for sitt best orkestrerte verk. Det har følgende besetning:

Treblåsere: 2 fløyter, 2 piccolofløyter (alternerer som 3.- og 4.-fløyte, 2 oboer, 1 engelsk horn (alternerer som 3. Obo, 1 hekkelphon, 1 Ess-klarinett, 2 B-klarinetter, 1 C-klarinett (alternerer som bassklarinett i B), 3 fagotter, 1 kontrafagott (alternerer som 4.  Fagott)

Messingblåsere: 4 valthorn, 4 tenortubaer (alternerer som 5.–8. valthorn), 4 trompeter, 4 tromboner, 2 basstubaer, (bak scenen: 12 valthorn, 2 trompeter og 2 tromboner).

Slagverk: Vindmaskin, tordenmaskin, klokkespill, cymbaler, stortromme, skarptromme, triangel, kubjelle, tamtam, celesta, pauker.

Strykere (minste-besetning):

18 fiolin 1, 16 fiolin 2, 12 bratsjer, 10 celloer, 8 kontrabasser.

I tillegg: 2 harper (med fordel dobblerte), 1 orgel

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.