Einar Wang Lund, norsk strukturkjemiker og læremiddelforfatter.

Han var sønn av direktør Sverre Alexander Lund (1886-1954) og Dagny Wang (1893-1963) og bror til Arne Espelund (1929-) professor i prosesmetallurgi ved NTNU. Han ble gift med Bjørg Egge (1921-2009) i 1946, og de fikk tre barn Øyvind, Tore og Marit.

Wang Lund (som han alltid ble kaldt av kolleger på universitetet) tok realartium i 1939 på Frogner skole med M i alle fag og startet realfagsstudiet på Universitetet i Oslo samme høst.  Han tok matematikk og mekanikk bifag i 1941. Einar ble arrestert 7.5.1943 og satt på Grini til krigen var slutt. Der traff han Odd Hassel som gjorde at han byttet studiemålet fra astronomi til strukturkjemi.

Fysikk bifag tok Wang Lund i 1947. Han ble cand. real. med kjemi hovedfag i 1949 med hovedkarakter 1,32 som den gang ga innstilling til Kongen. Veileder var Odd Hassel , men han hadde i løpet av studiet vært hos professor Gunnar Hägg i Uppsala hvor han lærte å bestemme krystallstruktur med røntgendiffraksjon fra en enkrystall. Som stipendiat ved Kjemisk institutt bestemte han strukturen av halogensubstituerte sykloheksanderivater som inngikk i Hassels sykloheksanprosjekt. På midten av 1950-årene tok han også opp egne problemstillinger.

Høsten 1950 fikk Wang Lund stipend fra Grinifangenes kulturfond. Fra 1.7 1952 til ut 1953 var han universitetsstipendiat. Han oppholdt seg på Yale University 1952-53 hvor Lars Onsager var professor. Han kan ha hatt til hensikt  å studere teoretisk kjemi, men måtte reise hjem tidligere enn planlagt pga at hans far ble syk.

1.1 1954 overtok Wang Lund  stillingen som amanuensis ved Avdeling for uorganisk kjemi med ansvaret for bifagskurset i kjemi og hovedfagskurset i kvalitativ analyse etter Olav Foss. Han fikk opprykk til førsteamanuensis i 1955. Da bifagene ble delt i emner  i 1959, fikk han ansvaret for laboratoriekurset i generell og uorganisk kjemi (K1). Han foreleste også i flere år deler av emnet. Han innførte bl.a. filmer i undervisningen.

I 1958 ble det utlyst et dosentur i kjemi ved UiO som Wang Lund søkte og ikke fikk. Da tror jeg han bestemte seg for å konsentrere kreftene om å bedre kjemiundervisningen i skolen ved å utvikle nye læremidler. Den dominerende læreboken i kjemi i skolen var skrevet av Sverre Bruun. Bruuns første utgave kom i 1914 og siste i 1966, men han fortsatte å utgi læremidler for naturfaglinjen. Men bøkene var ikke ajour og grunnstoffenes periodesystem og moderne atom- og bindingsteori var ikke med.

I 1960-årene var Wang Lund engasjert av Norsk Kjemisk Selskap og i forskjellige offentlige utvalg i arbeidet med å utvikle nye fagplaner for kjemi i ungdomsskolen, den videregående skole og på universitetet. Endringene i den videregående skole fulgte forslagene i komitéen Agvald Gjelsvik var formann i hvor kjemien ble løftet fra 1. klasse til 2. og 3. klasse med mer enn dobbelt så mange timer. Wang Lund var også interessert i kjemispråket (nomenklatur) som på norsk er en blanding av eldre norsk/tysk skrivemåte og mer internasjonal/engelsk.

Wang Lund utarbeidet en rekke læremidler i kjemi for den videregående skole og for begynnernivået på universitetet som det fremgår av listen nedenfor. De første heftene/bøkene var om laboratorieøvelser i generell kjemi og kvalitativ analyse på universitetsnivå i 1950-årene. Han innførte halvmikroskala i analysen tidlig på 1960-tallet. I 1965 publiserte han en kjemibok for ungdomsskolen som kom i flere utgaver. Senere kom det inn medarbeidere som lektor Kjell Reistad (1943-) og professor Leiv Kristen Sydnes og fra 1997 forsvant hans navn blandt forfatterne. I 1970 kom boken Allmenn kjemi ment for begynnerkurset i kjemi på universitetet, men den slo ikke an.

I 1973 tok han initiativet til etablering av et skolelaboratorium  i kjemi som åpnet høsten etter.  Til å begynne med fikk laboratoriene støtte fra Forsøksrådet for skoleverket. Skolelaboratoriet arrangerte etterutdannelseskurs for lærere, ga oversikt over kjemikalier til skolebruk, om hvordan de skulle behandles og destrueres. De ga også råd om innkjøp av utstyr og hvordan et kjemilaboratorium bør innredes på en skole. Skolelaboratoriet er fortsatt i drift ved universitet.

En engelsk termodynamiker, professor Edward A. Guggenheim, hadde i 1956 kritisert Guldberg og Waages arbeid med massevirkningsloven og hevdet at æren for massevirkningsloven burde gå til Jacobus Henricus van't Hoff og andre. Kritikken ble imøtegått ved 100-årsjubileet for feiringen av Guldberg og Waages lov i 1964 av Wang Lund. Han skrev en grundig artikkel hvor han gjennomgikk i detalj hva i Guldberg og Waage hadde gjort, satt arbeidet i et historisk perspektiv og tilbakeviste Guggenheims innvendinger.

Dette avsluttet Wang Lunds vitenskapelige arbeider. I SciFinder er han listet med 16 vitenskapelige publikasjoner og noen er listet nedenfor.

Wang Lund ble i 1976 tildelt Thaulowprisen.

 

Hovedoppgaven: Krystallstrukturen av fast tetraklorcykloheksan med smeltepunkt 174 ⁰C. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo (1949).

Guldberg and Waage and the law of mass action. J. Chem. Ed 42 (1965) 548-50.

Om massevirkningsloven. En oversikt over Guldberg og Waages arbeider. Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi. 25 (1965) 73-82.

"Activated complex"-a centerarian? Tribute to Leopold Pfaundler. J. Chem. Ed. 45 (1968) 125-128.

Generell kjemi med laboratorieøvelser. 154 sider (1956) Oslo.

Elementær kvalitativ analyse. 53 s. Universitetsforlaget (1959).

Kvalitativ uorganisk analyse: halvmikroskala. Medforfatter Åge Storm. 46 s.  Universitetsforlaget(1963).

Kjemi for ungdomsskolen: 9. skoleår. Medforfatter Sunni Ese Marthinsen. 64 s. (1965).

Kjemi for gymnaset. 175 s. Gyldendal. (1970)

Allmenn kjemi. 284 s. Universitetsforlaget (1971).

Kjemi for den videregående skole. Medforfatter Kjell Reistad. 133 s. Gyldendal (1977).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.