Einar Musæus Høigård, født i Stavanger, norsk lektor. Cand.philol. 1934. Lektor Oslo katedralskole fra 1935, sekretær i Undervisningsrådet fra 1940; universitetsstipendiat i pedagogikk fra 1938. Tok fremtredende del i organisasjonen av norsk motstandsbevegelse og stod fra 1942 i spissen for den illegale ledelsen av alle lærerorganisasjoner. Ble arrestert under flukt til Sverige, og under forhør 25. november 1943 tok han sitt eget liv for ikke å røpe andre.

Høigård var medutgiver av H. Wergelands Samlede skrifter (bd. 5 og 6), og skrev foruten en rekke artikler om pedagogiske spørsmål en avhandling om Henrik Anker Bjerregaard (1934) og Oslo Katedralskoles historie (1942). For den sistnevnte ble han post mortem kreert til dr.philos. ved Universitetet i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. juli 2015 skrev Morten Haave

Dette gjelder Norsk biografisk leksikon-artikkelen, som vel ikke vanligvis oppdateres, men her gjelder en direkte feil. Muligens. Sitatet "Harald Schjelderup siterte ham i en minnetale våren 1955: “Jeg er redd fysisk smerte.”" mangler kanskje et "ikke"? Altså, "Jeg er ikke redd fysisk smerte"? Jeg vet ikke, men det virker mer logisk gitt sammenhengen.

20. juli 2015 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Morten. Hyggelig å se at du er så oppmerksom på detaljer og at gir tilbakemelding når du støter på noe som liksom ikke rimer helt. Tilbakemeldinger gjør det mye lettere å luke ut unøyaktigheter og feil og dermed forbedre leksikonet. Ved nærmere ettertanke synes jeg setningen du viser til henger på greip. Som motstandsleder må Høigård ha kjent sterk lojalitet til sine medsammensvorne. Samtidig var han, som sitatet viser, klar over at han ikke ville utholde smerten ved tortur, og han valgte en rask utgang. Et offer som vernet kameratene. Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.