Einar Musæus Høigård

Faktaboks

Einar Musæus Høigård
født:
18. oktober 1907, Stavanger, Rogaland
død:
25. november 1943, Oslo

Einar Musæus Høigård, norsk lektor og pedagog, er kjent for sin betydelige innsats i Skolefronten mot nazifisering av norsk utdanning under andre verdenskrig.

Biografi

Høigård var født i Stavanger i en kristen lærerfamilie. Han tok Cand.philol. graden i 1934, var lektor ved Universitetet i Hamburg 1934-35, lektor ved Oslo Katedralskole fra 1935, sekretær i Undervisningsrådet fra 1940, og i perioden 1938-43 universitetsstipendiat og vikarierende professor i pedagogikk ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Høigård hadde et kristent livssyn og et personlig gudsforhold, og mente at nasjonalsosialistisk ideologi var i strid med kristne livsformer. Høigårds kristentro var et viktig grunnlag for hans engasjement mot nazismen.

Høigård stod fra 1942 i spissen for den illegale ledelsen av alle lærerorganisasjoner. Han ble arrestert under flukt til Sverige, og i forhør 25. november 1943 tok han sitt eget liv for ikke å røpe andre. Høigård gjorde en betydningsfull innsats som leder for Skolefronten der hovedformålet var å bevare kristne, humanistiske og demokratiske verdier som grunnlag for norsk skole. Han utformet retningslinjer og paroler for arbeidet mot nazifisering av norsk utdannelse.

Vitenskapelige arbeider og faglig formidling

Høigård var filolog med norsk hovedfag, og skrev sin avhandling om Henrik Anker Bjerregaards forfatterskap. Etter embetseksamen arbeidet han mer med Wergelands forfatterskap. Han holdt foredrag og forelesninger og var medutgiver av Wergelands samlede skrifter (1940). I stigende grad arbeidet han med pedagogiske temaer innenfor politikk og historie med vekt på den høyere skoles utvikling. Hans skolepolitiske arbeider omhandlet tysk skolepolitikk både før og etter nasjonalsosialistisk maktovertagelse, der han analyserte nazistiske planer for skolens samfunnsrolle. Blant flere skolehistoriske verk var hans viktigste arbeid avhandlingen om Oslo Katedralskoles historie, som han posthumt ble tildelt doktorgraden for.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Harbo, T. (2000). "Pedagogikkfagets struktur og substans – Helga Engs og Einar Høigårds visjon". I: Buk-Berge, E., Harbo, T. & Hjardemaal, F. (red). Pionerer i norsk fagpedagogikk. Helga Eng og Einar Høigård på nært hold. Oslo:Didakta Norsk Forlag
  • Harbo, T. (2008). "Einar Høigård 1907-43. En ledestjerne for skolens praktikere og for universitetspedagogiske teoretikere." I: K. Jordheim (red). Skolen 2008. Årbok for norsk utdanningshistorie. Notodden.
  • Kvam, Vegard (2013). Skolefronten. Einar Høigård og norske læreres kamp mot nazismen. Oslo Scandinavian Academic Press

Kommentarer (2)

skrev Morten Haave

Dette gjelder Norsk biografisk leksikon-artikkelen, som vel ikke vanligvis oppdateres, men her gjelder en direkte feil. Muligens. Sitatet "Harald Schjelderup siterte ham i en minnetale våren 1955: “Jeg er redd fysisk smerte.”" mangler kanskje et "ikke"? Altså, "Jeg er ikke redd fysisk smerte"? Jeg vet ikke, men det virker mer logisk gitt sammenhengen.

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Morten. Hyggelig å se at du er så oppmerksom på detaljer og at gir tilbakemelding når du støter på noe som liksom ikke rimer helt. Tilbakemeldinger gjør det mye lettere å luke ut unøyaktigheter og feil og dermed forbedre leksikonet. Ved nærmere ettertanke synes jeg setningen du viser til henger på greip. Som motstandsleder må Høigård ha kjent sterk lojalitet til sine medsammensvorne. Samtidig var han, som sitatet viser, klar over at han ikke ville utholde smerten ved tortur, og han valgte en rask utgang. Et offer som vernet kameratene. Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg