Faktaboks

Einar Ingvald Haugen
Født
19. april 1906, Sioux City, Iowa, USA
Død
20. juni 1994, Belmont, Massachusetts, USA
Virke
Norskamerikansk språkforsker
Familie

Foreldre: Snekker John E. Haugen (1877–1956) og lærer Kristine Gorset (1878–1965).

Gift 1932 med Eva Lund (4.2.1907–25.10.1996), datter av redaktør Einar Lund (1880–1963) og Anna Margrethe Hansen (1882–1971).

Einar Haugen

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Einar Haugen
Av /NTB Scanpix ※.

Einar Ingvald Haugen var en amerikansk språkforsker, født i Iowa av norske foreldre fra Oppdal.

Bakgrunn

Haugen ble dosent i 1931, professor og leder av avdelingen for skandinaviske studier ved University of Wisconsin, Madison 1938–1964, professor i skandinavisk og lingvistikk ved Harvard University 1964–1975.

Flerspråklighet

Haugen vokste opp i et tospråklig miljø i Midtvesten. Da han var i åtteårsalderen, flyttet familien til Oppdal der foreldrene kom fra. Der ble de i to år før de vendte tilbake til USA for godt. Som voksen var Haugen i mange sammenhenger inne på hvor betydningsfull den tospråklige barndommen hadde vært for ham. Den hadde ikke bare forma han som menneske, men også representert en styrke og ressurs for ham som profesjonell lingvist. Dette var en periode da flerspråklighet i mange miljø, også fagmiljø, ble sett på som et problem. Haugen derimot så snarere verdien av å lære flere språk naturlig som barn. Dette synet kunne han også argumentere godt for rent faglig.

Utgivelser

Haugen var en fremragende kjenner av norsk og nordisk språk og kultur og av allmenn språkvitenskap, og var i sin forskning virksom innenfor mytologi, norrøn filologi, språkhistorie, fonetikk, grammatikk og målførekunnskap. Blant hans hovedverker her er Language Conflict and Language Planning (1966, norsk utgave Riksspråk og folkemål, 1968), The Scandinavian Languages (1976), A Bibliography of Scandinavian Languages and Linguistics 1900–1970 (1974, sammen med Th. L. Markey), The Scandinavian Languages. Fifty Years of Linguistic Research 1918–1968 (1972), Scandinavian Language Structures (1982). Et viktig dialektologisk verk er Oppdalsmålet. Innføring i et sørtrøndsk bygdemål som kom i 1982. Her beskriver og analyserer han den norske dialekten han selv vokste opp med. Haugen var ofte i Norge, og boka om oppdalsmålet er basert på langvarig og møysommelig feltarbeid som resulterte i et seddelarkiv på om lag 10 000 sedler. Dette arkivet donerte han til Universitetet i Oslo.

Faglig påvirkning

Gjennom sin forskning i norsk i USA ble Haugen en banebryter i språksosiologi og sosiolingvistikk, og hans arbeider dannet mønster for senere forskning i innvandreres minoritetsspråk og i tospråklighet. Sitt internasjonale gjennombrudd fikk han med The Norwegian Language in America (1–2 1953) og Bilingualism in the Americas (1956). For de som har fulgt i Haugens faglige fotspor, har den vitenskapelige pionervirksomheten hans vært av uvurderlig betydning. Flere norske språkforskere har i løpet av tiårene etter Haugen skrevet monografier og artikler om utviklingen av ulike norske dialekter i Amerika og om ymse sider ved språkkontakten mellom norsk og engelsk hos norske innvandrere. Slik har Haugen hatt stor innvirkning på norsk flerspråklighetsforsking og norsk sosiolingvistikk generelt.

Populærvitenskapelige bøker er Norsk i Amerika (1939, ny utgave 1975), Blessings of Babel (1987, norsk oversettelse Babels forbrødring, 1990), om norske forhold Språket, en sosiolingvistisk profil (i Det norske samfunn, bd. 2; red. N. R. Ramsøy og M. Vaa, 1975). Haugen skrev dessuten biografier om Waldemar Ager (1989), Ole E. Rølvaag (1983) og Ole Bull (1992).

Ettermæle

Haugen ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1961, ved Universitetet i Trondheim i 1972.

Samlinger av Haugens viktigste artikler er festskriftene Studies by E. H. (1972) og Americana Norwegica III (1971), dessuten The Ecology of Language (red. A. S. Dil, 1972).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg