Faktaboks

Einar Hovdhaugen
Fødd
26. februar 1908, Ringebu, Innlandet
Død
1. juli 1996, Ringebu
Verke
Bonde og politikar
Familie

Foreldre: Bonde Ole E. Hovdhaugen (1881–1965) og Mathilde Pedersdotter Venåsen (1881–1964).

Gift 1) med Liv Bø (1905–38); 2) 1940 med Lidveig Wattenberg Evensen (5.8.1901–12.7.1978), dotter til murarmeister Edvard Evensen og Emilie Wattenberg.

Far til Even Hovdhaugen (1941–).

Einar Hovdhaugen
Av /Stortingsarkivet.

Einar Hovdhaugen var bonde og politikar, forfattar, målmann og kulturhistorikar.

Bakgrunn

Einar Hovdhaugen var fødd i Ringebu i Oppland (no Innlandet). Einaste skulegonga etter udelt folkeskule ni veker i året var to år på fylkesskulen i Ringebu i 1925–1927.

Politisk karriere og engasjement

Alt i 1930-åra kom Hovdhaugen med i skulestyret og kommunestyret i heimbygda. Han valde Bondepartiet, men såg mykje positivt i arbeidarrørsla. Etter andre verdskrigen, frå 1946 til 1949, var han generalsekretær i Bondepartiet og la ned eit stort arbeid i å gjenreise partiet.

I åra 1958–1969 var han stortingsrepresentant frå Oppland. Heile tida sat han i kyrkje- og undervisningskomiteen. Ved sida av skulepolitikken var han oppteken av språkpolitikk. Han var nynorskbrukar, var medlem i Noregs Mållag og formann i Kringkastingsringen i 1957–1960. Ei tid sympatiserte han med Landslaget for språklig samling. Han var med på å skipe organisasjonen i 1959.

Hovdhaugen hadde mange verv. Han sat i arbeidsutvalet i Norges Bondelag i 1955–1959, var medlem av Landbruksrådet i 1955–1959, Kringkastingsrådet i 1957–1973 og varamedlem i Norsk språknemnd i 1953–1966, medlem i 1966–1972. Han sat i styret for Riksteatret i 1949–1968 og var formann i 1968–1972, var medlem av Teaterkomiteen av 1960, Folkeskulekomiteen av 1963 og Komiteen til å vurdere språksituasjonen av 1964 (Vogt-komiteen). Då Henry Kissinger og Le Duc Tho fekk fredsprisen i 1973, trekte han seg i protest som medlem av Nobelkomiteen.

Forfattarskapen

Han skreiv om lag 20 bøker. Den første, Strålebrua, kom i 1939 og var ei samling barneforteljingar. Seinare følgde bygdebøker for Ringebu og Fron, kulturhistoriske bøker om mellom anna utvandringa til Amerika, om husmannstida, om kårskipnaden i bondesamfunnet, om ekteskap og kjønnsmoral i norsk historie og bøker om slektsgransking. Den siste boka kom i 1993, Frå det gamle arbeidslivet. Arbeidsmåtar, reiskapar og nemningar. Han skreiv òg mange lokalhistoriske artiklar og sat i styret i Dølaringen i 1932–1940.

Utmerkingar

Hovdhaugen vart heidra med Kulturprisen for Gudbrandsdalen (1971), Austmannaprisen (1976), Norsk Kulturråds lokalhistoriske pris (1978) og Ringebu kommunes kulturpris. I 1976 vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Olaf Almenningen mfl. (red.): Målreising i 75 år. Noregs Mållag 1906–1981. Oslo 1981
  • Hans Hosar: «Einar Hovdhaugen. 100-årsjubileum for vidsynt lokalhistorikar». Lokalhistorisk magasin, 4/2008, Trondheim 2008
  • O. M. Mathisen: «Den rotfaste og vidsynte hovdingen frå Venabygd». I Kristian Skullerud mfl. (red.): Århundrets døler. Lillehammer 1999
  • Asbjørn Ringen: «Einar Hovdhaugen (1908–1996)». Årbok for Gudbrandsdalen. 1996
  • Asbjørn Ringen: «Frå Venåsen til Fns hovudforsamling. 100 år sidan Einar Hovdhaugen vart fødd». Hemgrenda 2008. Ringebu historielag 2008

Faktaboks

Einar Hovdhaugen
Historisk befolkingsregister-ID
pf01036433000010

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg