Arkitekt Einar Halleland (1860-1944)

Karmsund folkemuseum. fri

Einar Halleland, arkitekt. Halleland var sønn av kjøpmann Gudmund Halleland og Caroline Amalie Leire. I 1887 ble han gift i Tyskland med Olga Amalie Habenicht (1864–1940).

Halleland ble utdannet som bygningsingeniør ved Trondheim tekniske læreanstalt i 1882. Han hadde praksis hos Stadskonduktøren i Trondheim 1882–83 og ble utdannet som arkitekt ved den tekniske høyskolen i Hannover 1883–85. Der var professor Conrad Wilhelm Hase (1818–1902), som var en ledende drivkraft for mange norske arkitektstudenter.

Etter utdannelsen ble Halleland tilsatt som arkitekt fra 1885 til 1889 i det offentlige tyske bygningsvesen i Hannover og Breslau, der hans oppgaver knyttet seg til utførelse av sykehus, brannstasjoner, turnhaller, skoleanlegg, foruten større jernkonstruksjoner i offentlige anlegg.

Halleland etablerte og drev egen privatpraksis i Haugesund fra 1889 til 1926. For en lengre periode var han da byens eneste arkitekt med høyere utdannelse. Nærmere 40 bygninger fra perioden tilskrives ham, men sannsynligvis var han arkitekt for flere. Som følge av sin tyske utdannelse bar hans første arbeider preg av historismen. Likevel dokumenterer Breidablik skole (1894) og den representative villaen i Strandgaten 92 (1900) en selvstendig behandling av formspråket.

Fordi han også hadde ingeniørutdannelse, ble Halleland ofte benyttet som utførende arkitekt. Han utviklet samtidig en kompetanse som ledet ham inn i Fortidsminneforeningens interessefelt, med restaurering av sentrale middelaldermonument i Rogaland. Moster gamle stenkirke fra 1100-tallet ble istandsatt i 1896 under tilsyn av arkitekt Einar Halleland etter planer av arkitekt Johan Meyer. Han var arkitekt for rehabiliteringen av Utstein kloster i perioden 1901–04 og foretok en bygningshistorisk gjennomgang og oppmåling av Sola kirkeruin – der marinemaler Johan Jakob Bennetter (1822–1904) bodde med sin familie fra 1880.

Halleland ble arkitekt for tre kirker. Vår Frelsers kirke (1899-1901), er den mest fremtredende, bygd i gotiserende stil, tegl og et høyt markant tårn (beffroi), mens interiørets jugendstil er sammenvevet med østlig innflytelse og stavkirkeelementer. Hans interesse for stavkirkearkitekturen kommer dessuten til syne i Skjoldastraumen kapell (1910) og Årdal nye kirke (1914–16), en tømret korskirke (innviet 1919). Alle kirkene forholder seg til «Wiesbadener-programmet» (1891) med de korte, brede transept som kombinerer langkirke- og sentralkirke-formen – eller også som et tilnærmet kvadratisk kirkerom, tilføyet våpenhus og kor.

Allerede fra 1900 praktiserte Halleland jugendstilen i Haugesund som for eksempel i Torggaten 2, Handelsstanden (Holgersens videregående skole), fengselet på Hauge og Stålehuset.

Da Ålesund brant i 1904, tok han aktivt del i det omfattende gjenoppbyggingsarbeidet. Blant de 13 kjente byggverk han skapte, fremstår Skaregaten 2 og Avholdshjemmet i Korsegaten 6 som representative for hans arbeider i jugendstil, der det siste er et viktig signalbygg i Ålesund sentrum.

Fra 1907 videreførte han sin praksis i Haugesund og oppnådde en betydelig innflytelse for den mer anonyme, folkelige byggeskikken, særlig i sveitser- og jugendperioden.

Svært mange av Hallelands bygninger er oppført i pusset mur og kvaderstein, og takene er nesten uten unntak tekket med skifer, selv med bratte takvinkler. I realiteten utviklet han tillempninger mot praktiske byggemåter uten å bryte med arkitekturens gjengse grunnregler.

Med jugendstilen oppsto egentlig ingen nye bygningsformer innen byggeskikken i Nord-Rogaland, men de tidligere bygningsformene ble heller videreført i en ny form. Særlig gjaldt dette halvannet etasjes trehus med kvadratisk grunnplan og skorstein i midtpunktet. Der slike hus hadde saltak, ble det nå gitt et mansardtak som skapte en bedre romlig og økonomisk utnyttelse. Denne formendringen oppsto som en mindre justering av åskonstruksjonen slik den hadde blitt utviklet i sveitserstilen. På samme tid førte resultatet ofte til litt tunge, klumpete volumer, men de svært spisse arkene og utbyggene fra sveitserperioden ble nå i mindre grad fremtredende og mer i ett med taket.

På byggeplassene lærte Halleland opp håndverkerne i moderne stilidealer og teknikker som de senere praktiserte på egne bygg. Mange byggmestere fulgte dessuten opp hans mange tårnutforminger i varierte stilarter. Det store antallet tårn kjennetegner ikke bare Hallelands arkitektur, men hele bybildet i Haugesund. De ble gjerne brukt for å oppnå en bedre utnyttelse av romkonstruksjonene. Det mest spesielle tårnet er på Hauerbachvillaen i Strandgata 92 (1900).

(I Haugesund når ikke annet er nevnt):

Boliger: Haugevn. 11 (1892); Strandgt. 92 (1889); Sørhauggt. 224 (1902); Kirkegt. 171, (191 Strandgaten 191; Haralds gt. 175; Øvregate 226; Karmsundgt. 264 (1928); Sørhaugsgt. 215 (1915–20) – revet; Havnaberggt. 12, (1916); Torggaten 2;

Bolig- og forretningsgårder: Strandgt. 174 (1891); Strandgt. 225 (1907); Haralds gt. 75 (1911); Strandgt. 47 (1914); Strandgt. 96, (1916); Kirkegt. 163 (1917) – revet;

Kirker: Vår Frelsers kirke (1899–1901); Skjoldstraumen kapell, Tysvær (1910); Årdal nye kirke, Hjelmeland (1914–16, innviet 1919).

Andre offentlige bygninger: Breidablik skole (1894); Hauge skole, Haugeveien 31 (1897); Haugesund telefonselskap, Haralds gt. 161 (1907) – revet; Haugesunds gamle elektrisitetsverket – indre kai (1908); Sjømannsforeningen, Skjoldavn. 1, (1908); det gamle postkontoret, Torgbakken 2 (1911) – revet; Godtemplarenes Hus, Skåregt. 77 (1912); Handelsstandsforening (Holgersens videregående skole), Strandgt. 178 (1912); Havnaberg skole, Haralds gt. 225 (1912); Haugesund kretsfengsel, Skillebekkgt. 10 (1912); Stolt Nilsens rederikontor, Haralds gt. 87 (1913); fengselet på Hauge.

Annet: Smie, Strandgt. 65 (ca. 1910) for Bjørn Larsen og Jørgen Olsen; sjøhus for Steffen Staalesen (Stålehuet), Hasseløy, (ca. 1916);

Jugend: I Ålesund 1904–06: Apotekergt. 4; Løvenvolds gt. 7; Kirkegt. 7; Skaregt. 2 (sterkt ombygd 1950-tallet); Skaregt. 9; Grimergt. 3; Kongens gt. 1 (1. etg. er endret); Avholdshjemmet, Korsegt. 6 (1. etg. er endret); Storgt. 30; Nygt. 3; Sorenskriver Bulls gt. 1 (bombet, ikke gjenoppbygd); Kongens gt. 5a (forenklet etter bombing); Kipervikgt. 1b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. juni 2009 skrev Ole Petter Bjerkek

Artikkelen vil naturlig nok ha et fremtidig behov for ajourføring, dels som følge av at Einar Halleland nok har tegnet flere bygninger som ennå ikke er registrert, – og dels at det mangler tidsangivelse og/eller adresse på noen av oppføringene. I hvilken grad han skal ha tegnet i Bergen er foreløpig ukjent, men han var i hvertfall medlem av den bergenske avdeling av Arkitektforeningen. Beste hilsen fra Ole Petter Bjerkek

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.