Einar Halleland

Faktaboks

Einar Halleland
Født
26. juni 1860, Haugesund
Død
20. desember 1944, Haugesund

Arkitekt Einar Halleland (1860-1944)

.
Lisens: fri
Vår Frelsers Kirke, Haugesund (1901)
Av .
Hauerbachvillaen i Strandgaten 92, Haugesund (1900)
Av .

Artikkelstart

Einar Halleland var en norsk arkitekt . Han var sønn av kjøpmann Gudmund Halleland og Caroline Amalie Leire. I 1887 ble han gift i Tyskland med Olga Amalie Habenicht (1864–1940). Han var arkitekt for en rekke bygninger, de fleste i Haugesund , hvor han drev egen privatpraksis fra 1889.

Utdannelse

Halleland ble utdannet som bygningsingeniør ved Trondheim tekniske læreanstalt i 1882. Han hadde praksis hos Stadskonduktøren i Trondheim i 1882 til 1883 og ble utdannet som arkitekt ved den tekniske høyskolen i Hannover i 1883 til 1885. Der var professor Conrad Wilhelm Hase (1818–1902), som var en ledende drivkraft for mange norske arkitektstudenter.

Liv og virksomhet

Etter utdannelsen ble Halleland tilsatt som arkitekt fra 1885 til 1889 i det offentlige tyske bygningsvesen i Hannover og Breslau, der hans oppgaver knyttet seg til utførelse av sykehus, brannstasjoner, turnhaller, skoleanlegg, foruten større jernkonstruksjoner i offentlige anlegg.

Halleland etablerte og drev egen privatpraksis i Haugesund fra 1889. I en lengre periode var han da byens eneste arkitekt med høyere utdannelse. Nærmere 40 bygninger fra perioden tilskrives ham, men sannsynligvis var han arkitekt for flere. Som følge av sin tyske utdannelse bar hans første arbeider preg av historismen. Likevel dokumenterer Breidablik skole (1894) og den fasjonable og representative Hauerbachvillaen i Strandgaten 92 (1900) en selvstendig behandling av formspråket. Halleland er kjent for sine mange storslagne tårnbygninger i byen, gjerne utført i pusset mur, kvaderstein og med taktekke av skifer.

Grunnet sin ingeniørutdannelse, ble Halleland ofte benyttet som utførende arkitekt. Han utviklet samtidig en kompetanse som ledet ham inn i Fortidsminneforeningens interessefelt, med restaurering av sentrale middelaldermonument i Rogaland. Moster gamle stenkirke fra 1100-tallet ble istandsatt i 1896 under tilsyn av arkitekt Einar Halleland etter planer av arkitekt Johan Meyer. Han var arkitekt for rehabiliteringen av Utstein kloster i perioden 1901 til 1904 og foretok en bygningshistorisk gjennomgang og oppmåling av Sola ruinkirke – der marinemaler Johan Jakob Bennetter (1822–1904) bodde med sin familie fra 1880.

Halleland tegnet tre kirker. Vår Frelsers kirke i Haugesund (1899-1901), er den mest fremtredende. Kirken er bygget i nygotisk stil med innslag av jugend, utført i tegl med et høyt, markant tårn (beffroi), mens interiørets jugendstil er sammenvevet med østlig innflytelse og stavkirkeelementer. Hans interesse for stavkirkearkitekturen og nasjonalromantikken kommer dessuten til syne i Skjoldastraumen kapell (1910) og Årdal nye kirke (1914–1916), en tømret korskirke (innviet 1919). Alle kirkene forholder seg til det såkalte Wiesbadener-programmet (1891). Et prinsipp utviklet for protestantisk kirkearkitektur med korte, brede transept som kombinerer langkirke- og sentralkirke-formen, eller et tilnærmet kvadratisk kirkerom med våpenhus og kor.

Etter brannen i Ålesund i 1904, tok Halleland aktivt del i det omfattende gjenoppbyggingsarbeidet. Blant hans mest markante arbeider i byen, nevnes Nygaten 3, (1905), Kongens gate 1 og 5 (1906), Skaregaten 9 (1906), Løvenvoldgaten 7 (1906) og Aalesunds Totalafholdsforening i Kipervikgaten 1b (1906), Korsegaten 6 (1907) og Klubben i Grimmergaten 3 (1907).

Fra 1907 videreførte han sin praksis i Haugesund og oppnådde en betydelig innflytelse for den mer anonyme, folkelige byggeskikken, særlig i sveitser- og jugendperioden. De påfølgende årene opparbeidet han seg en omfattende portefølje av verk og tegnet markante bolig- og forretningsbygninger som stadig vekk inngår som en viktig del av bybildet i Haugesund. Blant disse finner vi Strandgaten 225 (1907), Sjømannsforeningen (1908), Smiå, Strandgaten 65 (1910), Handelsstandens hus (1912), Haugesund kretsfengsel (1912), Stolt-Nilsens rederkontor (1913) og Staalehuset sildesalteri (1916).

Blant hans senere arbeider kan det nyklassisistiske Posthuset oppført i 1929, trekkes frem som det mest markante.

Utførte arbeider

Arbeidene er utført i Haugesund når ikke annet er nevnt.

  • Boliger: Haugeveien 11 (1892); Strandgt. 92 (1889); Sørhauggt. 224 (1902); Kirkegt. 171, (191 Strandgaten 191; Haralds gt. 175; Øvregate 226; Karmsundgt. 264 (1928); Sørhaugsgt. 215 (1915–20) – revet; Havnaberggt. 12, (1916); Strandgt. 96 (1916); Torggaten 2;
  • Bolig- og forretningsgårder: Strandgt. 174 (1891); Strandgt. 225 (1907); Haralds gt. 75 (1911); Strandgt. 47 (1914); Kirkegt. 163 (1917) – revet;
  • Kirker: Vår Frelsers kirke (1899–1901); Skjoldstraumen kapell, Tysvær (1910); Årdal nye kirke, Hjelmeland (1914–16, innviet 1919).
  • Andre offentlige bygninger: Breidablik skole (1894); Hauge skole, Haugeveien 31 (1897); Haugesund telefonselskap, Haralds gt. 161 (1907) – revet; Haugesunds gamle elektrisitetsverket – indre kai (1908); Sjømannsforeningen, Skjoldavn. 1, (1908); det gamle postkontoret, Torgbakken 2 (1911) – revet; Godtemplarenes Hus, Skåregt. 77 (1912); Handelsstandsforening (Holgersens videregående skole), Strandgt. 178 (1912); Havnaberg skole, Haralds gt. 225 (1912); Haugesund kretsfengsel, Skillebekkgt. 10 (1912); Stolt Nilsens rederikontor, Haralds gt. 87 (1913); fengselet på Hauge.
  • Annet: Smie, Strandgt. 65 (ca. 1910) for Bjørn Larsen og Jørgen Olsen; sjøhus for Steffen Staalesen (Stålehuet), Hasseløy, (ca. 1916);
  • Jugend: I Ålesund 1904–06: Apotekergt. 4; Løvenvolds gt. 7; Kirkegt. 7; Skaregt. 2 (sterkt ombygd 1950-tallet); Skaregt. 9; Grimergt. 3; Kongens gt. 1 (1. etg. er endret); Avholdshjemmet, Korsegt. 6 (1. etg. er endret); Storgt. 30; Nygt. 3; Sorenskriver Bulls gt. 1 (bombet, ikke gjenoppbygd); Kongens gt. 5a (forenklet etter bombing); Kipervikgt. 1b.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Helga Stave Tvinnereim: Arkitektur i Ålesund 1904-07, Aalsunds museum, 1981
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5 s. 92 (ill.)
  • Verd å se i Rogaland, Stavanger, 1975, s. 115
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 266, 296
  • Lexow, J. H., Utstein Kloster etter reformasjonen, Stavanger Museum, årbok 1961
  • Byggekunst, 1922, s. 39-45, 142-43

Kommentarer (1)

skrev Ole Petter Bjerkek

Artikkelen vil naturlig nok ha et fremtidig behov for ajourføring, dels som følge av at Einar Halleland nok har tegnet flere bygninger som ennå ikke er registrert, – og dels at det mangler tidsangivelse og/eller adresse på noen av oppføringene. I hvilken grad han skal ha tegnet i Bergen er foreløpig ukjent, men han var i hvertfall medlem av den bergenske avdeling av Arkitektforeningen. Beste hilsen fra Ole Petter Bjerkek

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg